Nyheter

Loading...

onsdag 11. mars 2009

BA nettmøte 27.02.09

Svarte BA-leserne

Ap-politikeren Hallgeir Utne Hatlevik vil ha en havarikommisjon for overdosedødsfall. Slik svarte han BA-leserne.

Kommisjonen skal undersøke hvert enkelt overdosedødsfall, mener Hallgeir Utne Hatlevik. Han sitter i bystyret og er nestleder komité for helse og sosial.

Fredag 27. februar 2009 svarte han på spørsmål fra bergenserne her på BA.no.

Les spørsmål og svar under.

 
 

Spørsmål: Debatt om heroin

Er du for eller mot heroinassistert behandling?

Skrevet av: Knut, nygårdsparken

 
 

Svar: Heroinassistert behandling.

Det finnes ingen enkle løsninger på hvordan få til en bedre rusmiddelbehandling. I stadig større grad dreier det seg om å få til individuelt tilpasset behandlingsopplegg hvor kravet om samhandling mellom behandlingsinstansene skjerpes.Mange av de tyngste narkotikamisbrukerne får et bedre liv ved hjelp av medisiner som metadon eller Subutex. Sammen med tett oppfølging hindrer denne behandlingsformen overdosedødsfall og reduserer bruken av ulovlige rusmidler.Skulle det på medisinskfaglig grunnlag komme anbefaling om at enkelte pasienter bør få heroinassistert behandling, vil jeg akseptere det.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Lei?

Jeg er så syyykt lei av å se det derre byrådet som ikke gjør noen ting som helst i forhold til rusmisbrukerne i Bergen. Er du også lei eller?

Skrevet av: Sint mann (sentrum), 35 år

 
 

Svar: Byrådet

Arbeiderpartiet har i bystyret fremmet flere forslag om en bedre rusomsorg i Bergen - men er blitt blitt stemt ned av Høyre KRF pg FRP.De er mer opptatt av lavere eiendomsskatt enn bedre tjenstetilbud til innbyggerne - herunder rusomsorgen. Vi vil f.eks.ha flere kommunale LAR-sentre enn hva byrådet legger opp til.Vi har og foreslått sprøyterom i tilknytning STRAX-huset for å redusere muligheten for overdosedødsfall.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Forebygging

Fint det, men er det ikke bedre å bruke penger på forebygging slik at vi kan unngå flest mulig overdosedødsfall? Gi bedre rammebetingelser til institusjoner som hjelper rusmisbrukere. Det ene trenger ikke å utelate det andre, men jeg har inntrykk av at det er satt en prislapp på hvor mye penger som skal brukes på rusomsorg.

Skrevet av: Jannike Lassen

 
 

Svar: Prioritering

Ja- det må alltid være en avveining av hvordan vi bruker offentlige midler -men kan en kartlegging av hvordan den offentlige omsorgen faktisk virker være med på å berge liv - ja da er det vel anvendte penger. Vi har jo sett i de siste ukene at barnevernstjenesten i Bergen kommune - BUFetat -Spesialisthelsetjenesten/Helse Bergen og tilsynsmyndighetene ikke klarer å samordne tjenestene.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Ansvaret

Hvem er det som skal ha ansvaret for denne kommisjonen? Skal den ligge under kommunen, eller?

Skrevet av: Svennis

 
 

Svar: Ansvar for Havarikommisjonen.

Jeg tenker at en havarikommisjon for overdosedødsfall ikke skal ligge under en kommunal etat - den skal være frittstående med et mandat som gir dem den nødvendige handlefrihet til å gå inn i enkeltsaker. Det er helt sikkert mange juridiske og forvaltningsmessige avklaringer som må på plass, men det må være mulig for offentlige myndigheter også på dette området å bli enige om rammene for en slik havarikommisjon. Vil en, så er det mulig !

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Hjelp!

Burde ikke de narkomane få hjelp FØR de tar overdose istendenfor å undersøke hvorfor de døde etterpå når det er for seint?

Skrevet av: Leif

 
 

Svar: Hjelp !

De narkomane må både få hjelp til å komme ut av rushelvetet og de må få den smertelindringen som må til så lenge de er i en rustilværelse.Nå som rusavhengige har fått de samme pasientrettigheter som f.eks. hjertepasienter, så må spesialisthelsetjenesten prioritere denne pasientgruppen. Som et ledd i dette er det endelig opprettet en rusakutt-avdeling i Helse Bergen. Likevel er det langt å gå - kanskje fordi vi betrakter rusavhengige gjennom moralske briller. I Bergen har det vært 4 ukers ventetid for å komme på avrusning . Etter å ha vært på avrusning, så er det mange måneders ventetid før ny oppfølging – ja – over et halvt år for langtidsbehandling. Dette er svært problematisk. Det er rett etter avrusning at det er størst fare for overdose fordi kroppen er svak etter avrusningen. Det er nettopp i denne perioden det er viktig å få hjelp. I følge overlege Johan Kakko i Sverige som har skrevet flere internasjonalt anerkjente artikler om emnet,øker dødeligheten med 50% når pasientene er kommet fram til godkjenning for behandling. Forøvrig gjør de ansatte på STRAX-huset en fantastisk jobb for hjelpe narkomane med sårbehandlig,helseråd, varmestue osv.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Forebygging

Det må jo være bedre å bruke tid, energi og penger på forebyggende. Det må bygges opp et støtteapparat som er der når forelde oppdager et rusproblem hos barn. 
Å undersøke hvert enkelt overdosedødsfall virker for meg som sløsing av penger og resurser. Er det ikke bedre å konsentrere seg om å hjelpe de som allerede er under for rusen og de som er på begynner stadiet av rusen ??

Skrevet av: Britt Eikemo

 
 

Svar: Forebygging

Det er alltid bedre å bruke tid,energi og penger på forebyggende helsearbeid - men samtidig må en jo hjelpe dem som har behov for det. I det forebyggende arbeidet så må du ha eksakt viten om hva det er som har sammenheng med rusmisbruk,og du må ha kunnskap av hvordan den offentlige omsorgen når fram til hver enkelt . Hvis du gjennom kartlegging av 40-50 overdosedødsfallhåper kan både å ansvarliggjøre hjelpeapparatet og å avsløre systemsvikt, ja, da er det verd hver krone.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Havarikomisjon

Ja man kan opprette det ene og det andre for å finne ut av hendelser ,men er viljen til stede for å finne årsaken.Hvorfor ikke lage en havarikomisjon for de med astma og andre sykdommer forbundet med dårlig inneklima?Det er faktisk flere som DØR av astma i løpet av et år ,enne det er personer som omkommer i trafikken.Man kan begynne med å lære opp leger til å forstå samt ta pasienter på alvor og ikke kalle sykdommen for "virus" når de ikke forstår noe mer.Mange går i årevis og utvikler en kronisk lidelse.Skal man snu utviklingen og hindre at det blir flere uføre enn arbeidende i dette landet ,så må ÅRSAK og symptomer gå forann en vag annen diagnostisering.

Skrevet av: ELDAR SINDRE STAVSETH

 
 

Svar: Havarikommisjon for astma og lungesyke.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen har tatt opp spørmålet om å la hver fatlege få færre pasienter slik at de får bedre tid til å følge opp de pasientene de har. Det er et godt forslag. Videre bør allmennlegen få bedre etter- og videreutdanning innen allmenmedisin.Bergen fikk i 2007 en allmennmedisinske forskningsenhet (AFE) som skal satse på praksisnær, klinisk forskning i allmennmedisin og utvikle systematisk kunnskap innenfor store sykdomsgrupper som for eksempel diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom, kreft, hjerte- og karsykdom, infeksjonssykdom og muskel- og skjelettlidelser. Kanskje ikke store endringer på kort sikt, men,,,,

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Kan vi ikke heller få dødstraff for salg av heroin i norge?

Det er en kjent sak at kan forekomme, problemet det er kansje at det er et mange rundt i Norge som jobber sammen. De drittsekkene som selger heroin har kontakt med hverandre. Flykter du fra folk, har narkogjeld og kansje vet mye om alvorlige kriminelle handlinger eller har tystet. Får rusmisbrukeren heroin som er ti ganger så ren som vanlig av han som han har begynt å kjøpe av nå. Rusmisbrukeren tror det er vanlig renhet. Han tar den i sprøyte og så faller han om og dør! Hvordan skal havarikomisjonen for overdoser finne ut om dette er et selvmord, feildosering, kombinasjon med andre ting(1+1=3) eller et Mord? Og eventuelt løse saken?

Skrevet av: Morten anonym

 
 

Svar: Dødstraff for salg av heroin.

Du spør :Hvordan skal havarikomisjonen for overdoser finne ut om dette er et selvmord, feildosering, kombinasjon med andre ting(1+1=3) eller et Mord? Og eventuelt løse saken? Det vil alltid være en politisak om hvorvidt en overdos er et mord eller ikke. Det er bare politiets etterforskere som har forutsetning til å svare på et slikt spørsmål.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: organisering

Det dør årlig flere av overdose enn dødsfall i ulykker "havarikommisjoner" normalt undersøker. Dette bør vi ta oss råd til. Ikke minst av den grunn at vi får en kompetanseoppbygging som gir bedre grunnlag for forebygging.Men, hvordan skal så en "havarikommisjon" organiseres?

Skrevet av: Ivar

 
 

Svar: Organisering.

Se : Jeg tenker at en havarikommisjon for overdosedødsfall ikke skal ligge under en kommunal etat - den skal være frittstående med et mandat som gir dem den nødvendige handlefrihet til å gå inn i enkeltsaker. Det er helt sikkert mange juridiske og forvaltningsmessige avklaringer som må på plass, men det må være mulig for offentlige myndigheter også på dette området å bli enige om rammene for en slik havarikommisjon. Vil en, så er det mulig !

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: Forebygging ignen

Den eksakte viten om sammenhengen med rusmisbruk får en vel best med å hjelpe og kartlegge de rusmisbrukerne som fremdeles lever og kan hjelpes.

Skrevet av: Britt Eikemo

 
 

Svar: Forbygging.

Ja - det kan du rett i, men samtidig ser vi jo at det er mange som melder at den offentlige ansvaret pulveriseres, og mange gir opp i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. Bergen kommune anslår antallet injiserende rusmisbrukere til å være 1500. Mange av dem er ikke registrert som rusavhengige. Svært mange av disse er motverte for å komme ut av rusavhengigheten , men klarer det ikke før det er for sent. det er noe av disse sammenhengene en ønsker å få avdekket gjennom en havarikommisjon.

- Hallgeir

 
 

 
 

Spørsmål: I praksis??

Jeg synes dette er kjempebra! Men hvordan blir det i realiteten? Får man tatt de som faktisk gjorde det? 
Tatt miljøet i betrakting. Og hvis det skjer på en instutisjon, er man da klar for at det kan gå utover instutisjonens rykte? 
Dette synes jeg er ting man bør tenke grundig gjennom og finne en løsning på. Det er ofte at slike spørsmål blir glemt, fordi man vil djøre det som er riktig, men at det i praksis ikke er sånn det kommer til å fungere. 
F.eks: si en blir satt overdose på i parken. Noen sier kanskje fra, men det spørs vel helt hvem som setter det skuddet. Er det en som de fleste liker og de ikke liker den som døde så godt, tror jeg neppe det kommer ut så mye info. Er det en som de anser som farlig, skal man passe seg for ikke å stryke med selv hvis man sier noe.. 
Livet til narkomane er ikke svart og hvit. 
Det må vi som ikke har den livsstilen huske på når vi prøver å hjelpe dem!!

Skrevet av: Terese

 
 

Svar:

Vi kan ikke vite hva som blir den endelige rapporten fra en havarikommisjon for overdosedødsfall. Men , skulle det vise seg at den avdekker ubehagelige og kritikverdige forhold innen rusomsorgen , ja så må vi tåle å høre det , enten vi nå er folkevalgte eller ansvarlige for den offentlige rusomsorgen.Etthvert lukket miljø vil stenge fremmede ute- også narkomiljø. En havarikommisjon må ta utgangspunkt i hvilke hendiger som førte fram til overdosedødsfallet , sett i forhold til offentlig omsorg, og hvilke mulige sammenhenger en ser.

- ododod

 
 

Read more...

fredag 20. februar 2009

”Havarikommisjon” for overdosedødsfall i Bergen


 

Bergen har hatt 140 registrerte overdosedødsfall i de siste ti årene. I tillegg kommer alle overdoserelaterte dødsfall som ikke er registrert.
Til sammen har over 2.000 mennesker dødd av overdose i Norge i den samme perioden.

Heroinrelaterte dødsfall er et sammensatt fenomen. Den dødelige dosen er den siste tragiske hendingen i en lang rekke samvirkende faktorer i og rundt den heroinavhengige.

Bystyret skal i løpet av 2009 på ny behandle en ruspollitisk handlingsplan. Vi må få mer kunnskap om sammenhengen mellom de ulike faktorer som fører til heroinrelaterte dødsfall. For eksempel vet vi for lite om selvmord og selvmordforsøk blant heroinavhengige. Vi må bl.a. kartlegge

  • hvor lenge de som dør av en overdose har vært rusavhengige,
  • hvor vedkommende har vært bosatt og opprinnelig kommer fra (land og kommune),
  • om vedkommende har fått behandling (medikamentell eller annet),
  • hvilken bistand den omkomne har fått fra Bergen kommune og/eller spesialisthelsetjenesten.

En kartlegging må munne ut i konkrete anbefalinger.

  • Blir heroinavhengige reddet med motgift flere ganger uten at sosialtjeneste eller fastlege varsles, uten at tvangsbehandling vurderes, uten transport til legevakt/sykehus, og uten at det sørges for oppfølging?
  • Er det tilstrekkelig koordinering mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten?
  • Underdiagnostiseres selvmordforsøk blant tunge rusmisbrukere?
  • Er oppfølgingen forsvarlig når det gjelder å avdekke sykdom og skade?

Også svakheter knyttet til helseforetakenes rolle vil det være av verdi å få belyst.

Vi kan kanskje lære av Statens Vegvesen :

Siden 2005 har Statens Vegvesen hatt regionale ulykkesanalysegrupper som dybdeanalyser alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge. Rapporten peker på årsaksfaktorer bak ulykkene både innen trafikantatferd, kjøretøysikkerhet og forhold ved vegen. I tillegg er det foreslått en rekke tiltak for å forhindre at lignende ulykker skjer igjen.

I byrådets årsberetning blir til sammenligning overdosedødsfall ikke nevnt

Hallgeir Utne Hatlevik,Ap fremmer på vegne av Arbeiderpartiet følgende private forslag:

Byrådet bes iverksette en helhetlig gjennomgang av samtlige overdosedødsfall i 2006-2007-2008, gjerne gjennom et eksternt forskningsoppdrag - med sikte på å øke kunnskapen om faktorer som fører til heroinrelaterte dødsfall. I tillegg må undersøkelsen systematisk gjennomgå hvilken rolle kommunens hjelpeapparat har hatt i forhold til den aktuelle gruppen. Gjennomgangen må bunne ut i konkrete forslag til tiltak på systemnivå.

Hallgeir Utne Hatlevik, Ap

Read more...

torsdag 29. januar 2009

Hvem,jeg redd ?

En stereotyp er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotypiske) kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger, og stereotyper ses på av mange som uønskede meninger som kan endres gjennom utdanning og/eller kunnskap. Vanlige stereotyper er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn.Særlig i vestlige kulturer har vi en stereotyp oppfatning av menn fra Midt-Østen som fanatiske muslimer. De blir karikert som dolksvingende, bombekastende og truende personer mot vår vestlige sivilisasjon. Siw Gørbitz (Frp) har følt seg truet i Bergen Bystyre. Bakgrunnen for dette , er for det første at SV satte Midt-Østen konflikten på dagsorden i bystyrets møte. Midt-Østen konflikten skaper frykt hos henne. For det andre observerte hun menn(!) med det vi kaller palestina-skjerf rundt halsen. Igjen kobler Siw Gørbitz (Frp) dette med krig og vold i Midt-Østen , og føler seg truet. For det tredje ble det ropt uforståelige ord med sint stemme når Krfs representant i bystyret ga til kjenne sitt syn på Israels angrep på byen Gaza. Siw Gørbitz (Frp) tar dette som endelig bevis på at hennes liv og helbred er truet i bystyret.

Situasjonen i Bystyret var ubehagelig, men å koble "mann","palestinaskjerf" og "høylydt tilrop" med akutt trussel for bystyrerepresentantene er vel drøyt , særlig når den 30 år gamle Mustafa fra flyktningleiren Jabalya på Gaza som stod for tilropet i ettertid, beklager utbruddet.Vi blir stadig mer utfordret på våre for-dommer når vi møter mennesker som ikke ligner på vårt eget speilbilde.

Hva om det hadde vært en norsk kvinne i 30 – årene som i debatten om nedleggelse av Samdal skole hadde ropt fra galleriet i bystyret : "Bevar Samdal skole –" – ville ordføreren krevd galleriet tømt ? Ville Siw Gørbitz (Frp) følt angst helt inni bilen den mandagskvelden ?

Til sammenligning – da komite for helse og sosial hadde seminar på kafe Magdalena (Kirkens Bymisjon) om rus , fikk komiteen høre sannheten om Bergen kommunes ruspolitikk, sett fra en tidligere rusavhengig ståsted, og det i både sinte og sterke ordelag. Han fikk et krus og en klem fra komiteleder Oddny Miljeteig (SV) - kanskje det er her dialogen med andre skal starte : Gjensidig respekt og forståelse for hverandres ståsted, og ikke krav om adgangskontroll overfor andre som noen ser ut til å føle seg truet av.


Hallgeir Utne Hatlevik, Arbeiderpartiet Bergen Bystyre.

Read more...

lørdag 17. januar 2009

Ja til rus-akutt i Helse-Bergen

Formålet må være å sørge for at mennesker som har satt overdose blir brakt til en akutt med sengeposter, der de både får motgift, og kan komme direkte inn på avrusningstiltak, med sammenheng videre til behandling og rehabilitering.

I tillegg til andre grep kan en rus-akutt utgjøre en viktig del av en helhetlig russatsing i storbyen Bergen. Noen av disse andre grepene er:


 

-          Ifølge Helse Bergen etableres det nå dagbehandling og utbygging av Floen kollektivet, og at dette er tiltak som vil favne om unge rusavhengige.

-          Vi vet at rus er et satsingsområde for Helse Bergen. 1. januar etablerte Helse Bergen avdeling for rusmedisin, og avdelingsdirektør er ansatt. Ifølge helseforetaket vil denne avdelingen " blant annet bestå av rusmedisinsk team som har som hovedoppgave å drive kompetanseoppbygging internt i Helse Bergen. Avdelingen skal også få ha en nyopprettet funksjon som skal ha ansvar for inntak og koordinering av døgnplasser innen rusfeltet. Førsteprioritet for avdelingen blir imidlertid å få kontroll med gjestepasientstømmen og fristbrudd. […]Et annet viktig arbeidsområde for avdelingen blir å utvikle gode samarbeidsavtaler med de private rusinstitusjonene og kommuene."

-          Det helhetlige rusarbeidet i Bergensområdet inkluderer selvsagt også bl.a. Bergensklinikkene, som er en av landets største ideelle aktører innen rusfeltet. Samtidig som det bygges ut kapasitet i det offentlige, er det viktig å benytte seg av de plassene og kompetansen som finnes i et så stort fagmiljø. Jeg forstår det også slik at Helse Vest nå har gått ut med at de vil kjøpe flere behandlingsplasser hos private ideelle virksomheter, for inntil 70 mill (se http://www.bergenclinics.no/ ).


Read more...

Døden på venteværelset

I de siste 10 årene har over 2.000 mennesker dødd av overdose . I Bergen har vi 140 registrerte overdosedødsfall i samme perioden .Det er minst 1500 sprøytenarkomane i Bergen

 I Bergen er det 4 ukers ventetid for å komme på avrusning .  Etter å ha vært på avrusning, så er det mange måneders ventetid før ny oppfølging – ja – over et halvt år for langtidsbehandling.


 

Dette er svært problematisk. Det er rett etter avrusning at det er størst fare for overdose fordi kroppen er svak etter avrusningen. Det er nettopp i denne perioden det er viktig å få hjelp. I følge overlege Johan Kakko i Sverige som har skrevet flere internasjonalt anerkjente artikler om emnet,øker dødeligheten med 50% når pasientene er kommet fram til godkjenning for behandling.

Vi kan bokstavlig si : lang ventetid er døden på venteværelset.

Vi har en urimelig forskjellsbehandling for denne gruppen pasienter i forhold til

diabetespasienter,

hjertepasienter,

kolspasienter

og pasienter med muskelskjelettlidelser,

De får ofte behandling umiddelbart etter at diagnosen er stilt.

I Stockholmsområdet ved Beroendecentrum innenfor Stockholms lens sjukvårdsområde har man fått til bedre samhandling mellom nivåene slik at pasientene har et avtalt behandlingstilbud med time innen 24 timer etter avrusning. Egne mottaksenheter har fri tilgang til akuttavdeling.


 

Det finnes ingen enkle løsninger på hvordan få til en bedre rusmiddelbehandling. I stadig større grad dreier det seg om å få til individuelt tilpasset behandlingsopplegg hvor kravet om samhandling mellom behandlingsinstansene skjerpes.

Arbeiderpartiet har tidligere forslått at godkjente fastleger også skal kunne dele ut gratis egnet medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende). Mange av de tyngste narkotikamisbrukerne får et bedre liv ved hjelp av medisiner som metadon eller Subutex. Sammen med tett oppfølging hindrer denne behandlingsformen overdosedødsfall og reduserer bruken av ulovlige rusmidler.


 

Men - en forutsetning er at pasienter skal få LAR- behandling , er at de har fast bolig -- og kommunale utleieboliger for denne gruppen er det akutt mangel på .


 

I Bergen er det 15 pasienter på søkerliste og 34 pasienter på venteliste til medikamentell behandling .For det er pasienter vi har med å gjøre : narkomane har samme rett til nødvendig helsehjelp som alle andre pasienter etter pasientrettighetsloven. Rusreformen slår fast at rusbehandling er en helsetjeneste. Narkomane som trenger behandling, kan derfor med loven i hånd oppsøke lege og kreve et behandlingstilbud.


 

Tallene viser helt klart at mange, mange flere kunne ha fått hjelp til å leve et mer verdig liv hadde behandlingstilbudet vært bedre samordnet og hatt større kapasitet.


 


 


 


 

Read more...

torsdag 15. januar 2009

Delta på bloggen.

Kom med lange og korte blogginnlegg -

Hallgeir

Read more...

Alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen – er det riktig å gi diacetylmorfin (heroin)?

I løpet av de siste 10 årene er der registrert minst 160 overdosedødfall i Bergen. Dette høye tallet indikerer at det er verken tilstrekkelig rehabiliteringstilbud for sprøytenarkomane , eller at den nåværende tilbudet med legemiddelassistert rehabilitering er godt nok.

Bergen har et unikt forsknings- og behandlingsmiljø innen rusfeltet. Arbeiderpartiet vil utfordre disse til fordomsfritt å ta del i diskusjonen omkring alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen. Frankrike har for eksempel et system for subutex-behandling, der fastleger fritt kan skrive ut subutex til narkomane, uten kriterier. Som et ledd i en medisinsk forsvarlig behandling ; ja , det er også riktig å få vurdert hvilke medikamenter som er mest hensiktsmessige, også diacetylmorfin (heroin).

I Bergen er det om lag 1500 sprøytenarkomane. De yngste personene som rekrutteres til narkotikamiljøet har svært omfattende og sammensatte problemer. De eldre rusmisbrukerne bærer tydelig preg av sitt langvarige og omfattende misbruk. Et flertall av misbrukerne har omfattende somatiske og psykiske helseskader. For særlig de tyngste rusmisbrukerne vil LAR-tilbud være det eneste realistiske. Felles for alle rusmisbrukere er at behandlings- og rehabiliteringstilbud er svært mangelfullt – og det blir ikke bedre hvis Styve gård og Garnes ungdomssenter blir lagt ned.

Arbeiderpartiet vil ha utredet alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen – også om det er riktig å gi diacetylmorfin (heroin) som behandlingsform.

Følgende taler for endring av LAR – regulering

  • Medisinsk rent diacetylmorfin (heroin) vil redusere antall overdosedødsfall
  • Mindre kriminalitet – jaget etter finansiering av illegalt heroin vil avta

Imidlertid vil ytterligere liberalisering av legemiddelassistert behandling utfordre våre tilvante forestillinger om rus og rusbekjempelse.


Hallgeir Utne Hatlevik, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet , nestleder i komite for helse og sosial-

Read more...

Privatisering av hjemmesykepleien - De eldre blir sykere av stoppeklokka


 


 


 


 

Privatisering av hjemmesykepleien - De eldre blir sykere av stoppeklokka

"Arbeiderpartiet i Bergen vil ha kvalitet i hjemmesykepleien, ikke privatisering og stoppeklokketjenester slik byrådet forslår" sier nestleder i komité for Helse og sosial, Hallgeir U. Hatlevik


Byrådet i Bergen vil sette syke- og pleietrengende ut på anbud
ved å privatisere den kommunale hjemmesykepleien. Arbeiderpartiet i Bergen mener at privatisering ikke er et egnet virkemiddel som løser utfordringene innenfor den kommunale pleie- og omsorgssektoren.
Helsetjenesten er et offentlig ansvar som må være underlagt politisk styring og kontroll som klargjør målsetting, prioritering, ressurstildeling og tilgjengelighet. Helsetjenesten skal drives i offentlig regi eller av det offentlige gjennom ideelle ikke profittbaserte organisasjoner.


 

Arbeiderpartiet mener at Byrådet bør ha fokus på å viderutvikle og forbedre den kommunale hjemmeseykepleien framfor å overlate tjenesten til private, sikre at pasienter får den pleien de har krav på.


 

Grunnlaget for velferdsstaten er en sterk offentlig sektor. Knapphet på ressurser i offentlig sektor gjennom mange år har svekket kvaliteten på helsetilbudet, og har vært med på å legge forholdene til rette for å skape et marked for kommersielle interesser innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennom brukervalg og konkurranseutsetting innføres prinsipper i helse- og omsorgssektoren som ikke er forenlig med disse verdiene. Bergensere blir gjort til konsumenter. Byens svakeste bør slippe denne typen valg.


 

Arbeiderpartiet vil gi rom for en annen ideologi . Vi som politikere må skape raushet og rammebetingelser for medarbeidere der forvalteransvar, fagkunnskap, erfaring, og kreativitet etterspørres. La diskusjonen om valgfrihet også dreie seg om hvilken ufrihet den framtvinger, og la oss framfor alt befatte oss med samtalen om hva god omsorg er, uttaler Hallgeir Utne Hatlevik.

Arbeiderpartiet mener at valgfriheten først blir virkelig når en kan velge å motta hjemmesykepleie i så stort omfang og kvalitet at det blir et reelt alternativ til å flytte til sykehjem. I hjemmesykepleien er mottakerne av hjelp alvorlig syke – mange er demente - og hjelpeløse. De er ikke likeverdige kontraktspartnere med leverandører av hjemmesykepleie.

Vi må lære av Oslo. Bydelenes bestillerkontor regulerer i detalj hvor mange minutter en hjemmesykepleier eller hjemmehjelp skal bruke på arbeidsoppgaver som er innvilget – fra å smøre brødskiver til å gi medisin. Slik måler byrådet hvor mye omsorg de får ut av kronene, av så vel offentlige som private pleiere.

De ansatte
taper også ofte på privatisering/konkurranseutsetting fordi mange private firmaer som driver sykehjem ikke har tariffavtale. De ansattes oppsparte lønns- og arbeidsrettigheter blir ofte salderingsposter i anbudsrunder, og de faglige rettighetene svekkes.

Read more...

fredag 9. januar 2009

Ja til videre drift ved Styve Gard og Garnes ungdomssenter

Hordaland Arbeiderparti sitt styre har gjort et vedtak som er blitt oversendt i brevs form til statsråd Anniken Huitfeldt. Vedtaket lyder som følger:

Hordaland Arbeiderparti meiner at BUF.dir. sitt vedtak om redusert tildeling av barneversnplassar til Garnes Ungdomssenter og Styve Gard vil rasera tilbodet til ungdom med alvorlege adferdsvanskar/tilleggsproblematikk i Hordaland.

Dette vil først og fremst råka dei aller mest utsette born og ungdomar. Hordalnd Arbeiderparti kan ikkje sjå at dei politiske retningslinene for prosessen er blitt fulgt, og støtter ankane frå Garnes Ungdomssenter og Styve Gard på tildelingsvedtaket.

Hordaland Arbeiderparti meiner at statsråden må ta eit politisk ansvar og gripa inn for å sikra fortsatt drift ved desse institusjonane


I går hadde jeg, Odny Miljeteig (Sv) og representanter fra LO møte med statssekretær Kjell Erik Øye og politisk rådgiver Lotte Grepp i barne og likestillingsdepartementet om denne situasjonen. Vi fikk ingen lovnader, men det kan nå ikke herske noen tvil i departementet om hva vi mener er den riktige avgjørelsen.

I alle tilfeller har Hordaland Arbeiderparti også inne et forslag som går i mot anbudsutsetting av barnevernet til Arbeiderpartiets landsmøte:

Barnevernet skal ikke være på anbud. Når staten ved barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratet setter føringer for kvalitet og pris for institusjonene bør alle som kan innfri dette være aktuelle for plassering, uavhengig av om de er statlige, ideelle eller privat drevne institusjoner.

Denne saken omhandler en gruppe mennesker i en veldig vanskelig livssituasjon, og det er vår oppgave som politikere å sørge for at de får et godt og trygt tilbud. Av hensyn til kontinuitet og stabilitet for utsatte barn og unge som trenger opphold i institusjon, bør det være viktigere å velge rett institusjon ut i fra målet med oppholdet enn ut i fra økonomi og anbudsavtaler.

Read more...

  © Blogger template ProBlogger Template by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP