Sosialdemokrat

Innlegg Bergen kommune budsjettdebatt 141209

2009-12-14T13:15:00.001+01:00

Budsjettet er politikernes møte med den økonomiske virkeligheten - vi kan love gjennom et helt år – men i budsjettet ligger svaret på prioriteringene våres.

Vi lover mer og bedre omsorg – vi lover mer og bedre sosiale tjenester - vil lover mer og bedre velferd til alle – men byrådet tar ikke del i dette ønsket om at flere bergenserne skal få bedre kommunale tjenester, snarere tvert imot.

Byrådet har uttalt at det vil bli satt strengere krav til de med behov for hjemmehjelp, hjemmesykepleie og andre kommunale helsetjenestenester.

Forklaringen er at tjenesteområdet har gått på en kraftig økonomisk smell de siste årene.

Med Agenda-rapporten som sannhetsvitne styrer byråden mot tidenes innstramning innen helse og omsorgssektoren.

Omstilling og økonomisk bærekraftig styring av den kommunale økonomien er nødvendig, også innen helse og sosial. Desto viktigere blir det å kunne prioritere mellom de politiske målene som vi politikere vil nå på vegne av velgerne

Byrådet har prioritert skattekutt på 1 milliard de neste fire årene. 1 milliard.

Fordi Arbeiderpartiet prioriterer annerledes – har Bergen Kommune ressurser nok innen en økonomisk bærekraftig ramme å prioritere mer til

Bygging av et nytt sykehjem slik at de aller, aller svakeste kan få den pleien de har krav på , og som bystyret for lengst har vedtatt skal bli bygget

Både pårørende ,fagmiljø og ansatte i pleie- og omsorgyrkene er enige i så mange som 200 hjemmeboende pleietrengende og innlagte på kortidsplasser står uten en nødvendig sykehjemsseng.

Vi finner rom for å gi de ansatte på sykehjemmene mer tid til pleie og omsorg for de aller svakeste ved å sette av midler til å ansatte eget kompetent rengjøringspersonale

Det ikke greit at pleiepersonale må bruke sin hardt tiltrengte tid til vask av rom og pasienters tøy. Svært mange av pasientene ved byens sykehjem er vesentlig mer pleietrengende enn hva de var for noen år tilbake. Da blir de økonomiske rammene for knappe – og vi ser det ved at de samme sykehjemmene går ut med underskudd år etter år.

Vi vil sammen med de rødgrønne partiene i bystyret se til at flere av de psykisk utviklingshemmede kan få et mer verdig liv i egen bolig enn hva byrådet legger opp til.

Arbeiderpartiet har flere tiltak for at Bergen skal bli en bedre by å leve i for de av bergenserne som er bruker kommunale tjenester :

Les mer om Alternativt budsjett 2010 http://hordaland.arbeiderparti.no/Kommunelag/Arbeiderpartiet-i-Bergen/Nyheter-fra-Arbeiderpartiet-i-Bergen/Bybudsjett

Kjøp av sex er så foraktelig at det faktisk er blitt straffbart/innlegg bystyret 191009

2009-12-10T10:34:00.001+01:00

Likevel ser vi at handelen med mennesker øker både nasjonalt og internasjonalt

Det er anslått at handel med mennesker er blitt den nest største illegale næringen i verden, nest etter handelen med våpen.

Kvinner og mindreårige lokkes eller flykter fra fattige til rikere land i håp om en bedre framtid, men ender opp i prostitusjon eller andre former for utnyttelse.

Prostitusjon er en åpen og rå handel med mennesker - siden handlingsplanen mot prostitusjon 2005-2009 ble vedtatt

– har stortinget kriminalisert sexkjøp –

Norge har sluttet seg i 2007 til Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe nasjonal og internasjonal menneskehandel,

Målet er jo å beskytte og hjelpe ofre for menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølgning av bakmennene, og å fremme internasjonalt samarbeid for å oppnå dette.

Bergen kommunes handlingsplan er er godt utgangspunkt for å følge opp nasjonale og internasjonale forpliktelser .

Samtidig har vi jo en klar moralsk forpliktelse til å stille opp for ofrene for menneskehandel.

Vi som var tilstede ved helse- og sosialkomiteens seminar om mennskehandel fikk et innblikk i hvor vanskelig det er både å avdekke menneskehande og å straffeforfølge bakmennene , og å få menneskehandelofrene til å stå fram og avsløre bakmenn .

Arbeiderpartiet har fått tilsutning til nye tiltak i byrådets forslag handlingsplan. Vi vil legge fram en merknad som peker på det svake rettslige vernet ofre for menneskehandel har i Norge, og særlig utenlandske , både mindreårige og voksne har her.

Så vil noen hevde – dette er ikke en sak for bystyret : jo – når utenlandske menneskehandelsofre velger å stå fram og fortelle om sin bakgrunn , så har de i hovedsak ingen rett på opphold i landet, med mindre de vitner i en straffesak som fører til en fellende dom for bakmennene.

Det svært få dette gjelder – det er mennesker som kommunens hjelpeapparat kommer i kontakt med- og som vi oppfordrer til å komme ut av den tvangssituasjonen de er i, og dermed er vi medansvarlig for å gi dem vern og støtte. Derfor vil vi at Bystyret skal rette en slike henvendelse til sentral myndigheter.

Så ser vi at gateprostitusjon endrer seg – og at det såkalte innemarkedet vokser. 'Kommunens tjenestetilbud må derfor justeres i takt med dett :

1."Bystyret mener Bergen kommune bør opprette et førstelinjehelsetilbud til de prostituerte, etter modell av PRO-senteret

i Oslos helsetjeneste, fordi lov om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester har endret

rammevilkårene både for de prostituerte, og for kommunale tjenester og aktører som ønsker

nå ut med helsehjelp til denne gruppen.

Denne helsetjenesten skal ha et spesielt fokus på seksuell og reproduktiv helse,

psykisk helse, samt rusrelaterte helsespørsmål, og bør være bemannet med sykepleier,

jordmor og lege."

2.Endringene i prostitusjonsmarkedet har vært dokumentert i andre land før det er blitt

gjort synlig i Norge. For å være i forkant av internasjonale endringer, er det nødvendig

å samarbeide med land som mange av de utenlandske prostituerte kommer og i

internasjonale samarbeidsorgan som bekjemper prostitusjon og trafficking.

3.Straffelovens § 202, punkt b, rammer den som leier ut lokaler og forstår at lokalene

skal brukes til prostitusjon. Gårdeiere/utleiere som oppdager at det selges seksuelle

tjenester fra deres utleieboliger, skal få bistand til å få slutt på dette. Bergen kommune

utarbeider informasjon til utleiere. Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen og

andre aktuelle samarbeidspartnere innenfor boligmarkedet.

Interpellasjon nr. 32 til BEBY 161109 fra repr. Hallgeir Utne Hatlevik (A) vedr. oversiktover sykehjemskø

2009-12-10T10:22:00.001+01:00

Representanten Hallgeir Utne Hatlevik (A) har til bystyrets møte 16. november 2009 fremmet

følgende interpellasjon:

"I 2007 krevde et flertall i Bystyret at daværende helsebyråd Trude Drevland offentliggjorde

(H) ventelister til sykehjemmene i Bergen. Byråden for helse og omsorg opplyste da at det var

28 personer på ventelister. Dette var imidlertid en "observasjonsliste" med personer med

akutte behov som måtte bli tilbudt andre tjenester i påvente av fast sykehjemsplass.

• Det er helt avgjørende å vite hvor mange som faktisk står i sykehjemskø for å vite

hvor mange sykehjemsplasser en trenger å bygge ut.

• Vi må vite hvor mange som ikke får sykehjemsplass selv om de fyller kriteriene.

I 2009 ser vi at det avgåtte helsebyrådet Liv Røssland (FrP) i et leserbrev i BA 230809 hevder

at over 240 personer står på venteliste for å få sykehjemsplass. Nåværende helsebyråd,

Christine Meyer (H), benekter dette tallet – og viser til at kommunen er pålagt av Fylkeslegen

til ikke å føre en oversikt over ventelister til sykehjemsplass.

Overlege Stein Husebø ved Røde Kors sykehjem har tidligere uttalt at det er over 200

personer som venter på sykehjemsplass. Dette er tall som har blitt benektet av både Drevland,

Røssland og Meyer. Husebø har også påpekt mørketallene for de mange hundre personene

som har fått avslag på sin søknad om sykehjemsplass.

Arbeiderpartiets er sterkt kritisk til de opplysningene som nåværende og tidligere byråder har

gitt. Vi stiller spørsmålstegn ved om Trude Drevland ga riktige opplysninger i 2007, og om

Liv Røssland som byråd har holdt tilbake tall som ikke har tålt offentlighetens lys. Bystyret

vil nå ha full åpenhet omkring hvor mange som trenger heldøgns pleie på sykehjem.

1. Vil byrådet gjeninnføre ventelister til sykehjemsplass i Bergen, og vil disse bli

offentliggjort?

2 av 2

2. Vil byråden få laget en oversikt over hvor mange som har fått avslag på søknad om

sykehjemsplass?

3. Vil byråden sette i gang arbeidet med en handlingsplan for snarlig full

sykehjemsdekning?"

Forslag til eventuelt vedtak:

1. Bystyret ber om at byråden tar kontakt med Fylkeslegen slik at kommunen til enhver tid

kan redegjøre for hvor mange som oppfyller faglige kriterier for sykehjemsplass uten å få

det."

2. Bergen kommune utarbeider oversikt over forholdet mellom tilgjengelige sykehjemsplasser

og det behov som eksisterer. For å få fram best mulig grunnlagsdata, blir det opprettet en

styringsgruppe med representanter fra

-spesialisthelsetjenesten

-fastleger

-fylkeslegen

-eldreorganisasjoner

-relevante forskningsmiljøer

3. Styringsgruppen får mandat til å evaluere Bergen Kommunes tildelingspraksis av

sykehjemsplasser og kartlegge det reelle behov for sykehjemsplasser frem til 2015."

1. Vil byrådet gjeninnføre ventelister til sykehjemsplass i Bergen, og vil disse bli

offentliggjort?

Svar:

Vedtak om nødvendig helsehjelp er ikke spesifikt knyttet til sykehjemsplass, man ser hele

spekteret av tjenester under ett. Vurdering av hva som er nødvendig er knyttet til

funksjonsnivå. IPLOS er et felles nasjonalt verktøy som benyttes for å kartlegge søkers

funksjonsnivå og et hjelpemiddel for saksbehandler i vurderingen av den enkeltes søknad. Det

tas utgangspunkt i søkers ønske om tjenester, men det er den konkrete faglige vurderingen

som gjøres i den enkelte sak som er avgjørende for hvilken tjeneste søker får tilbud om.

Dersom søker og kommunen er enige om at sykehjemsplass vil være det beste tilbudet, men

slik plass i øyeblikket ikke er tilgjengelig, tildeles vedkommende andre tjenester. Alternativt

tilbud må være faglig forsvarlig. Aktuelle alternativer kan være: Kortidsopphold i institusjon,

økt hjemmesykepleie, dagopphold, avlastning med mer. Disse personene registreres i dag på

en OBS liste. Oversikt over antall personer som står på denne listen, er ikke unntatt

offentlighet. Pr november 2009 er det 20 personer på denne listen.

Agenda rapporten pekte på at Bergen kommune manglet et omsorgsnivå i tjenestekjeden før

sykehjem og byrådet har derfor valgt å prioritere etablering av ett omsorg+ senter i tillegg til å

tilrettelegge for 2 nye.

2. Vil byråden få laget en oversikt over hvor mange som har fått avslag på søknad om

sykehjemsplass?

Svar:

Forvaltningsenhetene fører oversikt over personer som får andre tjenester enn det søkes om. I

2008 ble det gitt 350 avslag på søknad om sykehjemsplass (det mangler tall fra 2 bydeler). De

aller fleste avslag er gitt som følge av at det vurderes at andre tjenester kan dekke brukers

behov (det eksisterer pr i dag ikke statistikk over eksakt hvor mange dette gjelder). Av

påklagete avslag ble 2 saker omgjort til klagers gunst av helsetilsynet.

I forhold til diskusjonen om rett til sykehjemsplass er det viktig å vurdere om

skjønnsvurderingen for tildeling av sykehjemsplass er for streng. Vi har ikke mottatt signaler

fra regjeringen om at skjønnsutøvelsen har vært for streng. Tvert i mot ville Bergen kommune

fått mindre tilskudd fordi vi i flere år lå over dekningsgraden. Bergen bygger gjerne

ut flere sykehjemsplasser, men dette fordrer finansiering fra staten.

3 av 3

3. Vil byråden sette i gang arbeidet med en handlingsplan for snarlig full

sykehjemsdekning?"

Svar:

Vi er beredt til å starte opptrappingsplan og mener det er riktig tatt i betraktning veksten i

antall eldre fremover. Vår vurdering er at denne opptrappingsplanen både bør legge til rette

for sykehjem og omsorg+. Under ensengsreformen var de statlige tilskuddene 858.000 per

sykehjemsplass. Da koster hver plass ca 1,9 millioner å bygge. I statsbudsjettet for 2010

legger regjeringen opp til et tilskuddsnivå på 647.000 per plass og hver sykehjemsplass koster

i dag mellom 2,5 og 3 millioner å bygge. Med en statlig medfinansiering på ca. 20 prosent og

null økning i rammene til dette formålet, blir det vanskelig for byrådet å prioritere den

utbyggingen av sykehjem vi burde ha lagt opp til . Vi er spesielt skuffet tatt i betraktning alle

lovnader i valgkampen fra statsministeren og regjeringen om massiv utbygging av

sykehjemsplasser.

Christine B. Meyer

byråd for helse og omsorg

Svar på skriftlig spørsmål nr 22 i KHSO 281009 fra repr Hallgeir Utne Hatlevik (A) vedr LAR

2009-12-10T10:14:00.001+01:00

Til Komite for helse og sosial sitt møte 28. oktober 2009 har representanten Hallgeir Utne

Hatlevik (A) fremmet følgende spørsmål:

"LAR ble landsdekkende i 1998, og det har etter dette vært en betydelig økning i

antall i behandling. Per 31. august 2008 var 4755 pasienter inkludert i LAR og 387

pasienter stod på samme tidspunkt på venteliste. Ved oppstarten av det landsdekkende

tilbudet i 1998, ble det anslått at om lag 750 mennesker med opiatavhengighet ville

være aktuelle for denne formen for behandling. Ifølge Statens institutt for

rusmiddelforskning (SIRUS) er antall mennesker med injiserende opiatmisbruk

estimert til å være om lag 8 200-12 500. Det anslås samtidig at om lag halvparten av

antall mennesker med injiserende opiatmisbruk kan være aktuelle for LAR, men dette

anslaget er usikkert.

I Bergen er det om lag 1500 mennesker med injiserende opiatmisbruk . Det er pr. dato

ca. 400 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering i Bergen. Blir forslag til nye

LAR-forskrifter vedtatt, vil ventelig 800 pasienter være i LAR i Bergen.

På bakgrunn av disse opplysningene har jeg følgende spørsmål til byråden :

Hvilke type rehabilitering har de 400 personene som mottar LAR i Bergen kommune pr 1.10.09?
Hvordan er tiltakene fordelt på disse 400 personene?
Hvor mange av LAR-brukerne er under utdanning?
Hvor mange LAR-brukere står uten noen form for behandling?
Mener Byråden at LAR-brukerne i Bergen har et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud? Hvis svaret er nei – hvilke planer har byrådet for å forbedre tilbudet?
Hvordan vil byråden sikre at nye LAR-brukere får et tilfredstillende rehabiliteringstilbud?"

Svar:

Det er 377 LAR brukere registrert i NAV kommune i Bergen i dag. Differansen mellom tall fra Stiftelsen Bergensklinikkene og fra NAV kommune viser at det er en gruppe LAR brukere som er uavhengig av de kommunale sosialtjenestene. LAR brukerne har det til felles at de har et langvarig heroindominert rusmisbruk bak seg. For øvrig er de like forskjellige som alle oss andre og har høyst individuelle behov. Noen LAR brukere vil orientere seg mot utdanning, arbeid og en økonomisk selvstendig tilværelse. Andre LAR brukere vil ha som ambisjon, gjennom varig trygd og gjennom og stabil medisinering, å få en mer verdig hverdag preget av forutsigbar økonomi, mindre illegal rusbruk og kriminalitet. De kommunale tjenestene arbeider med utgangspunkt i den enkeltes personlige livssituasjon, ønsker, behov og mål.

For å kunne gi et godt svar på Hatlevik sine spørsmål har vi rettet en forespørsel til sosialtjenesten og bedt om svar på spørsmål om hvor mange LAR brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, hvor mange som er i ordinært arbeid (hel eller deltid), hvor mange som er i arbeidsrettede tiltak, under utdanning, i rusbehandling og hvor mange som pr. dato er uten noen form for habiliterende/rehabiliterende tiltak.

Tilbakemeldingene fra sosialtjenestene viser at det er 19 % som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, vel 5 % er i ordinært arbeid, 14 % er i arbeidsrettede tiltak, ca. 4 % er under utdanning og 14 % er i rusbehandling og 23 % er uten habiliterings/rehabiliteringstiltak fra sosialtjenesten.

Det at såvidt få LAR brukere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, samtidig som det er relativt få personer under utdanning og arbeid, gjenspeiler det faktum at flertallet LAR brukere har en omfattende misbrukerprofil med påfølgende langvarige, sammensatte og til dels svært omfattende helsemessige og sosiale problemer. De kommunale tjenestenes utfordring i forhold til flertallet av LAR brukerne er å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingsrelasjonen mellom bruker og kommunale tjenester. Mange LAR brukere har vanskeligheter med å definere personlige rehabiliteringsmålsettinger. Dette er brukere som er preget av psykiske lidelser, har ofte somatiske tilleggslidelser og har levd store deler av livet som sosialt utsatt. Når tjenestene skal tilrettelegge for at den enkelte bruker kan nå sitt optimale mestrings- og funksjonsnivå, betyr i denne sammenhengen at tjenestene skal være nøye med hvilke forventninger de stiller til brukerne. Tjenestene må i samarbeid med bruker fokusere på og arbeide med realistiske rehabiliteringsmålsettinger. Annet vil være å legge ytterligere belastninger på allerede sårbare individer.

Stabile relasjoner er en grunnstein for rehabilitering, og gjennom etablering av kommunale LAR sentra vil brukeren møte de kommunale tjenestene daglig eller flere ganger ukentlig, avhengig av hvor hyppig de har utdeling av medikamenter. Ved at sosialtjenesten er tilstedeværende i tillegg til helsepersonell, legger vi et grunnlag for at LAR brukere får større tilgjengelighet på den hjelp og bistand som er nødvendig for å oppnå at brukeren blir i bedre stand til å administrere egen helsesituasjon, bolig og økonomi.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål om det er mangel på tilrettelagte arbeids- og utdanningsplasser som gjør at så få velger å gå inn i kompetansebyggende rehabiliteringsforløp? Erfaringer både fra LAR og Kvalifiseringsprogrammet tyder på at det kan være et misforhold mellom brukernes behov og det som tilbys blant annet gjennom de statlige tiltaksplassene. Dette misforholdet er kommunisert til NAV stat og vi har fortløpende dialog med henblikk på å tydeliggjøre kommunens og brukernes behov i nye anskaffelsesprosesser.

Som byråd ser jeg at vi har mange utfordringer knyttet til rehabilitering av LAR brukere. Samtidig mener jeg at vi har et klart blikk for hva som er hovedutfordringene i LAR, og jeg mener vi iverksetter de riktige tiltakene i riktig rekkefølge. I tillegg til å utvikle LAR sentrene er vi i sluttfasen på å inngå en driftsavtale med Albatrossen. Dette vil styrke Albatrossens posisjon slik at tiltaket fremstår med større tyngde som en del at det kommunale tiltakstilbudet.

Til slutt vil jeg nevne at vi har utarbeidet en samarbeidsavtale med Helse Bergen der vi på rusfeltet legger opp til en strukturert samhandling for å planlegge pasientforløpene. Ikke fra det tidspunktet pasienten mottar spesialisttjenester, men fra det øyeblikk pasienten innvilges rett til nødvendig helsehjelp. Dette vil også få positiv betydning for LAR brukere når LAR henvisningene harmoniseres med øvrige henvisninger til rusbehandling, jamfør forslaget til nye statlige LAR retningslinjer.

Christine B. Meyer

Byråd for helse og inkludering

Karantenebestemmelser og saksforbud ved overgang fra kommunen til privat virksomhet.

2009-12-10T10:01:00.001+01:00

Arbeiderpartiet er for et regelverk som gir karantenebestemmelser og saksforbud ved overgang fra kommunen til privat virksomhet.

Hvorfor det : Jo det er tre hovedgrunner :

1) Behovet for å beskytte intern informasjon

Bergen kommune må hindre at annen virksomhet får kunnskap om kommunens strategier og planer. Det kan være planer for politikk- eller regelutforming. Slik kunnskap kan gi et urettmessig konkurransefortrinn for en framtidig arbeidsgiver.

2) Behovet for å beskytte andre virksomheters forretningshemmeligheter.

Bergen kommune må hindre at én virksomhet får tilgang til sensitiv informasjon om andre virksomheter, som forretningshemmeligheter mv. Slik kunnskap kan gi et urettmessig konkurransefortrinn.

3) Behovet for å opptre tillitvekkende

Bergen kommune må opptre ryddig for å hindre mistanke om at politikere har benyttet sin stilling til å gi en virksomhet særlige fordeler. Slik mistanke kan svekke bergensernes tillit til det politiske system og den kommunale forvaltningens integritet og upartiskhet.

Budsjettoverskridelser og eldreomsorg /Bystyret 7.12.09

2009-12-10T09:58:00.001+01:00

For vel et år siden krevde vi forklaring fra byråd Liv Røssland på store BUDSJETT overskridelsene for 2.tertial 2008.Vi er den samme sidusjon i å.Råtallene for 2.teerial 09 viser nderskudd i samme størrelse. Største forskjellen er at sosialutgiftene har økt mer i år enn i

Detv er stort set de samme tjenestestedene om går i budsjettmessig underskudd.

Det er tre mulige forklaringer til dette

Enten er busjettet lagt for lavt.

Eller så drives tjenestene for lite kostnadseffektiv – hva det nå er

Eller så er det for mange som får tjenester uten at de har verken krav eller behov for det.

Svaret fra Agendarapportten er det siste. Med en statistisk tilnærmingsmetode – ved sammenligning både innenfor SSB talldatabase og egen database, har Aganda konkludert med at Bergen gir for mange tjenester til for mange innbyggere – og at byrådetsavdelingen er skrudd feil sammen.

Det er bystyret som til enhver tid fastsetter budsjettrammene. Det er byrådet som fordeler rammene til bergensere som er avhengig av kommunale helsetjenester. Arbeiderpartiet mener at bystyreflertallet bevisst har feilbudsjettert helsetjenestene.

Skal vi sammenligne oss med andre kommuner – ja da må vi vite hva vi sammenligner – fordi tjenesteomfang henger sammen med den enkelte kommunes politiske farge.Vi må vite hvordan befolkningen er sammensatt -. Og vi må ikke minst vite som Torstein Dahle har påpekt – hvordan rapporteres tall om kommunenes tjeneste inn til SSb.

Når nå bystyreflertallet ytterligere vil redusere eiendomsskatten , ja så vil Bergen kommune få omkring 1 milliard mindre til velferdstjenester i en bystyreperiode.1 Milliard.

Arbeiderpartiet oppfordrer bergensere som heretter ikke får de tjenestene som de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og forskrifter å nytte den retten de har til å klage på vedtak til både til fylkeslegen . men også til det nye pasientombudet som regjeringen har opprettet.

Utforming av et karantenereglement i Bergen Prinsipper for et framtidig karantenereglement og hvem som bør omfattes av karantenereglement :

2009-12-10T09:56:00.001+01:00

-politikeren som gjennom sitt ansvar og arbeid har hatt tilgang til sensitiv informasjon om konkurrentene til den nye arbeidsgiveren (forretningshemmeligheter)

- politikeren som i løpet av det siste året har gitt råd eller tatt avgjørelser til fordel for den nye arbeidsgiveren

- politikeren som har hatt ansvaret for politikk- og/eller regelutforming og av den grunn har spesiell kunnskap som vil være av verdi for den aktuelle arbeidsgiveren å få kjennskap til på et tidlig eller forberedende stadium (intern informasjon)

- hvor den nye arbeidsgiveren står i et bestemt forhold til Bergen Kommune eller dets underliggende virksomheter: som forhandlingsmotpart, blir direkte regulert av, eller mottar subsidier, lån, garantier eller annen finansiell assistanse

Hallgeir Utne Hatlevik , Ap

Nye skjenketider foreslått av departementet.

2009-12-10T09:50:00.001+01:00

Alle sier at Jeppe drikker , men ingen sier hvorfor ? Svaret er nok at alle andre drakk like mye.

Slik er det i dag og – vi drikker alkohol fordi andre gjør det – mer eller mindre. Alkoholbruk er en del av den sosiale væremåten

Vi støtter den rødgønne regjeringen sitt forslag om å begrense tilgangen på alkohol noe mer enn hva tilfellet er i dag.Regjeringen foreslår bl.a. at maksimal skjenketid for alkohol skal endres fra kl 0300 til kl 0200.

Det er det tre hovedgrunner til denne støtten.:

1. Solidaritet med ofre for rusrelatert gatevold og solidaritet med nye brukergrupper.

De som benekter at det er en sammen heng mellom rus og gatevold bør ta seg en tur til legevakten en fredag-lørdags kveld. Skamslåtte ungdommer har aldri vært noe pent syn – en time kortere maksimalskjenketid gir beviselig færre maltrakterte ungdommer.

Det er og et viktig signal til nye generasjoner som kommer til som brukere av det bergenske utelivet:

Det må finnes grenser for hva hver enkelt kan tillate seg – og da er det greit at det totale alkoholkonsumet reduseres med kortere skjenketid slik at en oppfatter at det er grenser..

2. Helseforebyggende arbeid- økt tilgang på alkohol og andre rusmidler gir økte helseskader. En del av denne regningen må kommunen plukke opp i form av press på kommunens helsetjenester og alkoholrelatert sykefravær. Likevel er det spesialisthelsetjenesten og trygdsystemet som plukker opp størstedelen av regningen. Det vil alltid være en avveining mellom kommunalt selvstyre og nasjonale retningslinjer – men i et helsefremmende perspektiv må vi anerkjenne helsedepartementets forsøk på å redusere alkoholrelaterte skadevirkninger. Vi vet at redusert tilgang virker.

3.Motarbeide salg av alkohol som konkurransefremmende element. Markedsliberalistene mener at åpningstidene skal reguleres av etterspørselen – så lenge det er en pubgjest som vil ha en øl – så skal puben være åpen. Alle skjønner at dette bærer galt av sted. Det må være regulering. I et helsefremmende og samfunnsøkonomisk perspektiv er det fordeler med en mer restriktiv felles skjenketid.

Næringen selv frykter tap av arbeidsplasser. Før finanskrisen var det rimelig enkelt å få lånt risikovillig kapital. Det kan ikke være slik at økt alkoholomsetning skal berge feilinvesteringer innen resturantverdenen.

Til det er skadevirkningene for store.

Hallgeir Utne Hatlevik , helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i Bergen.

BA nettmøte 27.02.09

2009-03-11T10:26:00.001+01:00

Svarte BA-leserne

Ap-politikeren Hallgeir Utne Hatlevik vil ha en havarikommisjon for overdosedødsfall. Slik svarte han BA-leserne.

Kommisjonen skal undersøke hvert enkelt overdosedødsfall, mener Hallgeir Utne Hatlevik. Han sitter i bystyret og er nestleder komité for helse og sosial.

Fredag 27. februar 2009 svarte han på spørsmål fra bergenserne her på BA.no.

Les spørsmål og svar under.

Spørsmål: Debatt om heroin

Er du for eller mot heroinassistert behandling?

Skrevet av: Knut, nygårdsparken

Svar: Heroinassistert behandling.

Det finnes ingen enkle løsninger på hvordan få til en bedre rusmiddelbehandling. I stadig større grad dreier det seg om å få til individuelt tilpasset behandlingsopplegg hvor kravet om samhandling mellom behandlingsinstansene skjerpes.Mange av de tyngste narkotikamisbrukerne får et bedre liv ved hjelp av medisiner som metadon eller Subutex. Sammen med tett oppfølging hindrer denne behandlingsformen overdosedødsfall og reduserer bruken av ulovlige rusmidler.Skulle det på medisinskfaglig grunnlag komme anbefaling om at enkelte pasienter bør få heroinassistert behandling, vil jeg akseptere det.

- Hallgeir

Spørsmål: Lei?

Jeg er så syyykt lei av å se det derre byrådet som ikke gjør noen ting som helst i forhold til rusmisbrukerne i Bergen. Er du også lei eller?

Skrevet av: Sint mann (sentrum), 35 år

Svar: Byrådet

Arbeiderpartiet har i bystyret fremmet flere forslag om en bedre rusomsorg i Bergen - men er blitt blitt stemt ned av Høyre KRF pg FRP.De er mer opptatt av lavere eiendomsskatt enn bedre tjenstetilbud til innbyggerne - herunder rusomsorgen. Vi vil f.eks.ha flere kommunale LAR-sentre enn hva byrådet legger opp til.Vi har og foreslått sprøyterom i tilknytning STRAX-huset for å redusere muligheten for overdosedødsfall.

- Hallgeir

Spørsmål: Forebygging

Fint det, men er det ikke bedre å bruke penger på forebygging slik at vi kan unngå flest mulig overdosedødsfall? Gi bedre rammebetingelser til institusjoner som hjelper rusmisbrukere. Det ene trenger ikke å utelate det andre, men jeg har inntrykk av at det er satt en prislapp på hvor mye penger som skal brukes på rusomsorg.

Skrevet av: Jannike Lassen

Svar: Prioritering

Ja- det må alltid være en avveining av hvordan vi bruker offentlige midler -men kan en kartlegging av hvordan den offentlige omsorgen faktisk virker være med på å berge liv - ja da er det vel anvendte penger. Vi har jo sett i de siste ukene at barnevernstjenesten i Bergen kommune - BUFetat -Spesialisthelsetjenesten/Helse Bergen og tilsynsmyndighetene ikke klarer å samordne tjenestene.

- Hallgeir

Spørsmål: Ansvaret

Hvem er det som skal ha ansvaret for denne kommisjonen? Skal den ligge under kommunen, eller?

Skrevet av: Svennis

Svar: Ansvar for Havarikommisjonen.

Jeg tenker at en havarikommisjon for overdosedødsfall ikke skal ligge under en kommunal etat - den skal være frittstående med et mandat som gir dem den nødvendige handlefrihet til å gå inn i enkeltsaker. Det er helt sikkert mange juridiske og forvaltningsmessige avklaringer som må på plass, men det må være mulig for offentlige myndigheter også på dette området å bli enige om rammene for en slik havarikommisjon. Vil en, så er det mulig !

- Hallgeir

Spørsmål: Hjelp!

Burde ikke de narkomane få hjelp FØR de tar overdose istendenfor å undersøke hvorfor de døde etterpå når det er for seint?

Skrevet av: Leif

Svar: Hjelp !

De narkomane må både få hjelp til å komme ut av rushelvetet og de må få den smertelindringen som må til så lenge de er i en rustilværelse.Nå som rusavhengige har fått de samme pasientrettigheter som f.eks. hjertepasienter, så må spesialisthelsetjenesten prioritere denne pasientgruppen. Som et ledd i dette er det endelig opprettet en rusakutt-avdeling i Helse Bergen. Likevel er det langt å gå - kanskje fordi vi betrakter rusavhengige gjennom moralske briller. I Bergen har det vært 4 ukers ventetid for å komme på avrusning . Etter å ha vært på avrusning, så er det mange måneders ventetid før ny oppfølging – ja – over et halvt år for langtidsbehandling. Dette er svært problematisk. Det er rett etter avrusning at det er størst fare for overdose fordi kroppen er svak etter avrusningen. Det er nettopp i denne perioden det er viktig å få hjelp. I følge overlege Johan Kakko i Sverige som har skrevet flere internasjonalt anerkjente artikler om emnet,øker dødeligheten med 50% når pasientene er kommet fram til godkjenning for behandling. Forøvrig gjør de ansatte på STRAX-huset en fantastisk jobb for hjelpe narkomane med sårbehandlig,helseråd, varmestue osv.

- Hallgeir

Spørsmål: Forebygging

Det må jo være bedre å bruke tid, energi og penger på forebyggende. Det må bygges opp et støtteapparat som er der når forelde oppdager et rusproblem hos barn.
Å undersøke hvert enkelt overdosedødsfall virker for meg som sløsing av penger og resurser. Er det ikke bedre å konsentrere seg om å hjelpe de som allerede er under for rusen og de som er på begynner stadiet av rusen ??

Skrevet av: Britt Eikemo

Svar: Forebygging

Det er alltid bedre å bruke tid,energi og penger på forebyggende helsearbeid - men samtidig må en jo hjelpe dem som har behov for det. I det forebyggende arbeidet så må du ha eksakt viten om hva det er som har sammenheng med rusmisbruk,og du må ha kunnskap av hvordan den offentlige omsorgen når fram til hver enkelt . Hvis du gjennom kartlegging av 40-50 overdosedødsfallhåper kan både å ansvarliggjøre hjelpeapparatet og å avsløre systemsvikt, ja, da er det verd hver krone.

- Hallgeir

Spørsmål: Havarikomisjon

Ja man kan opprette det ene og det andre for å finne ut av hendelser ,men er viljen til stede for å finne årsaken.Hvorfor ikke lage en havarikomisjon for de med astma og andre sykdommer forbundet med dårlig inneklima?Det er faktisk flere som DØR av astma i løpet av et år ,enne det er personer som omkommer i trafikken.Man kan begynne med å lære opp leger til å forstå samt ta pasienter på alvor og ikke kalle sykdommen for "virus" når de ikke forstår noe mer.Mange går i årevis og utvikler en kronisk lidelse.Skal man snu utviklingen og hindre at det blir flere uføre enn arbeidende i dette landet ,så må ÅRSAK og symptomer gå forann en vag annen diagnostisering.

Skrevet av: ELDAR SINDRE STAVSETH

Svar: Havarikommisjon for astma og lungesyke.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen har tatt opp spørmålet om å la hver fatlege få færre pasienter slik at de får bedre tid til å følge opp de pasientene de har. Det er et godt forslag. Videre bør allmennlegen få bedre etter- og videreutdanning innen allmenmedisin.Bergen fikk i 2007 en allmennmedisinske forskningsenhet (AFE) som skal satse på praksisnær, klinisk forskning i allmennmedisin og utvikle systematisk kunnskap innenfor store sykdomsgrupper som for eksempel diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom, kreft, hjerte- og karsykdom, infeksjonssykdom og muskel- og skjelettlidelser. Kanskje ikke store endringer på kort sikt, men,,,,

- Hallgeir

Spørsmål: Kan vi ikke heller få dødstraff for salg av heroin i norge?

Det er en kjent sak at kan forekomme, problemet det er kansje at det er et mange rundt i Norge som jobber sammen. De drittsekkene som selger heroin har kontakt med hverandre. Flykter du fra folk, har narkogjeld og kansje vet mye om alvorlige kriminelle handlinger eller har tystet. Får rusmisbrukeren heroin som er ti ganger så ren som vanlig av han som han har begynt å kjøpe av nå. Rusmisbrukeren tror det er vanlig renhet. Han tar den i sprøyte og så faller han om og dør! Hvordan skal havarikomisjonen for overdoser finne ut om dette er et selvmord, feildosering, kombinasjon med andre ting(1+1=3) eller et Mord? Og eventuelt løse saken?

Skrevet av: Morten anonym

Svar: Dødstraff for salg av heroin.

Du spør :Hvordan skal havarikomisjonen for overdoser finne ut om dette er et selvmord, feildosering, kombinasjon med andre ting(1+1=3) eller et Mord? Og eventuelt løse saken? Det vil alltid være en politisak om hvorvidt en overdos er et mord eller ikke. Det er bare politiets etterforskere som har forutsetning til å svare på et slikt spørsmål.

- Hallgeir

Spørsmål: organisering

Det dør årlig flere av overdose enn dødsfall i ulykker "havarikommisjoner" normalt undersøker. Dette bør vi ta oss råd til. Ikke minst av den grunn at vi får en kompetanseoppbygging som gir bedre grunnlag for forebygging.Men, hvordan skal så en "havarikommisjon" organiseres?

Skrevet av: Ivar

Svar: Organisering.

Se : Jeg tenker at en havarikommisjon for overdosedødsfall ikke skal ligge under en kommunal etat - den skal være frittstående med et mandat som gir dem den nødvendige handlefrihet til å gå inn i enkeltsaker. Det er helt sikkert mange juridiske og forvaltningsmessige avklaringer som må på plass, men det må være mulig for offentlige myndigheter også på dette området å bli enige om rammene for en slik havarikommisjon. Vil en, så er det mulig !

- Hallgeir

Spørsmål: Forebygging ignen

Den eksakte viten om sammenhengen med rusmisbruk får en vel best med å hjelpe og kartlegge de rusmisbrukerne som fremdeles lever og kan hjelpes.

Skrevet av: Britt Eikemo

Svar: Forbygging.

Ja - det kan du rett i, men samtidig ser vi jo at det er mange som melder at den offentlige ansvaret pulveriseres, og mange gir opp i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. Bergen kommune anslår antallet injiserende rusmisbrukere til å være 1500. Mange av dem er ikke registrert som rusavhengige. Svært mange av disse er motverte for å komme ut av rusavhengigheten , men klarer det ikke før det er for sent. det er noe av disse sammenhengene en ønsker å få avdekket gjennom en havarikommisjon.

- Hallgeir

Spørsmål: I praksis??

Jeg synes dette er kjempebra! Men hvordan blir det i realiteten? Får man tatt de som faktisk gjorde det?
Tatt miljøet i betrakting. Og hvis det skjer på en instutisjon, er man da klar for at det kan gå utover instutisjonens rykte?
Dette synes jeg er ting man bør tenke grundig gjennom og finne en løsning på. Det er ofte at slike spørsmål blir glemt, fordi man vil djøre det som er riktig, men at det i praksis ikke er sånn det kommer til å fungere.
F.eks: si en blir satt overdose på i parken. Noen sier kanskje fra, men det spørs vel helt hvem som setter det skuddet. Er det en som de fleste liker og de ikke liker den som døde så godt, tror jeg neppe det kommer ut så mye info. Er det en som de anser som farlig, skal man passe seg for ikke å stryke med selv hvis man sier noe..
Livet til narkomane er ikke svart og hvit.
Det må vi som ikke har den livsstilen huske på når vi prøver å hjelpe dem!!

Skrevet av: Terese

Svar:

Vi kan ikke vite hva som blir den endelige rapporten fra en havarikommisjon for overdosedødsfall. Men , skulle det vise seg at den avdekker ubehagelige og kritikverdige forhold innen rusomsorgen , ja så må vi tåle å høre det , enten vi nå er folkevalgte eller ansvarlige for den offentlige rusomsorgen.Etthvert lukket miljø vil stenge fremmede ute- også narkomiljø. En havarikommisjon må ta utgangspunkt i hvilke hendiger som førte fram til overdosedødsfallet , sett i forhold til offentlig omsorg, og hvilke mulige sammenhenger en ser.

- ododod

”Havarikommisjon” for overdosedødsfall i Bergen

2009-02-20T10:14:00.001+01:00

Bergen har hatt 140 registrerte overdosedødsfall i de siste ti årene. I tillegg kommer alle overdoserelaterte dødsfall som ikke er registrert.
Til sammen har over 2.000 mennesker dødd av overdose i Norge i den samme perioden.

Heroinrelaterte dødsfall er et sammensatt fenomen. Den dødelige dosen er den siste tragiske hendingen i en lang rekke samvirkende faktorer i og rundt den heroinavhengige.

Bystyret skal i løpet av 2009 på ny behandle en ruspollitisk handlingsplan. Vi må få mer kunnskap om sammenhengen mellom de ulike faktorer som fører til heroinrelaterte dødsfall. For eksempel vet vi for lite om selvmord og selvmordforsøk blant heroinavhengige. Vi må bl.a. kartlegge

hvor lenge de som dør av en overdose har vært rusavhengige,
hvor vedkommende har vært bosatt og opprinnelig kommer fra (land og kommune),
om vedkommende har fått behandling (medikamentell eller annet),
hvilken bistand den omkomne har fått fra Bergen kommune og/eller spesialisthelsetjenesten.

En kartlegging må munne ut i konkrete anbefalinger.

Blir heroinavhengige reddet med motgift flere ganger uten at sosialtjeneste eller fastlege varsles, uten at tvangsbehandling vurderes, uten transport til legevakt/sykehus, og uten at det sørges for oppfølging?
Er det tilstrekkelig koordinering mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten?
Underdiagnostiseres selvmordforsøk blant tunge rusmisbrukere?
Er oppfølgingen forsvarlig når det gjelder å avdekke sykdom og skade?

Også svakheter knyttet til helseforetakenes rolle vil det være av verdi å få belyst.

Vi kan kanskje lære av Statens Vegvesen :

Siden 2005 har Statens Vegvesen hatt regionale ulykkesanalysegrupper som dybdeanalyser alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge. Rapporten peker på årsaksfaktorer bak ulykkene både innen trafikantatferd, kjøretøysikkerhet og forhold ved vegen. I tillegg er det foreslått en rekke tiltak for å forhindre at lignende ulykker skjer igjen.

I byrådets årsberetning blir til sammenligning overdosedødsfall ikke nevnt

Hallgeir Utne Hatlevik,Ap fremmer på vegne av Arbeiderpartiet følgende private forslag:

Byrådet bes iverksette en helhetlig gjennomgang av samtlige overdosedødsfall i 2006-2007-2008, gjerne gjennom et eksternt forskningsoppdrag - med sikte på å øke kunnskapen om faktorer som fører til heroinrelaterte dødsfall. I tillegg må undersøkelsen systematisk gjennomgå hvilken rolle kommunens hjelpeapparat har hatt i forhold til den aktuelle gruppen. Gjennomgangen må bunne ut i konkrete forslag til tiltak på systemnivå.

Hallgeir Utne Hatlevik, Ap

Hvem,jeg redd ?

2009-01-29T00:20:00.002+01:00

En stereotyp er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotypiske) kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger, og stereotyper ses på av mange som uønskede meninger som kan endres gjennom utdanning og/eller kunnskap. Vanlige stereotyper er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn.Særlig i vestlige kulturer har vi en stereotyp oppfatning av menn fra Midt-Østen som fanatiske muslimer. De blir karikert som dolksvingende, bombekastende og truende personer mot vår vestlige sivilisasjon. Siw Gørbitz (Frp) har følt seg truet i Bergen Bystyre. Bakgrunnen for dette , er for det første at SV satte Midt-Østen konflikten på dagsorden i bystyrets møte. Midt-Østen konflikten skaper frykt hos henne. For det andre observerte hun menn(!) med det vi kaller palestina-skjerf rundt halsen. Igjen kobler Siw Gørbitz (Frp) dette med krig og vold i Midt-Østen , og føler seg truet. For det tredje ble det ropt uforståelige ord med sint stemme når Krfs representant i bystyret ga til kjenne sitt syn på Israels angrep på byen Gaza. Siw Gørbitz (Frp) tar dette som endelig bevis på at hennes liv og helbred er truet i bystyret.

Situasjonen i Bystyret var ubehagelig, men å koble "mann","palestinaskjerf" og "høylydt tilrop" med akutt trussel for bystyrerepresentantene er vel drøyt , særlig når den 30 år gamle Mustafa fra flyktningleiren Jabalya på Gaza som stod for tilropet i ettertid, beklager utbruddet.Vi blir stadig mer utfordret på våre for-dommer når vi møter mennesker som ikke ligner på vårt eget speilbilde.

Hva om det hadde vært en norsk kvinne i 30 – årene som i debatten om nedleggelse av Samdal skole hadde ropt fra galleriet i bystyret : "Bevar Samdal skole –" – ville ordføreren krevd galleriet tømt ? Ville Siw Gørbitz (Frp) følt angst helt inni bilen den mandagskvelden ?

Til sammenligning – da komite for helse og sosial hadde seminar på kafe Magdalena (Kirkens Bymisjon) om rus , fikk komiteen høre sannheten om Bergen kommunes ruspolitikk, sett fra en tidligere rusavhengig ståsted, og det i både sinte og sterke ordelag. Han fikk et krus og en klem fra komiteleder Oddny Miljeteig (SV) - kanskje det er her dialogen med andre skal starte : Gjensidig respekt og forståelse for hverandres ståsted, og ikke krav om adgangskontroll overfor andre som noen ser ut til å føle seg truet av.

Hallgeir Utne Hatlevik, Arbeiderpartiet Bergen Bystyre.

Ja til rus-akutt i Helse-Bergen

2009-01-17T12:30:00.001+01:00

Formålet må være å sørge for at mennesker som har satt overdose blir brakt til en akutt med sengeposter, der de både får motgift, og kan komme direkte inn på avrusningstiltak, med sammenheng videre til behandling og rehabilitering.

I tillegg til andre grep kan en rus-akutt utgjøre en viktig del av en helhetlig russatsing i storbyen Bergen. Noen av disse andre grepene er:

- Ifølge Helse Bergen etableres det nå dagbehandling og utbygging av Floen kollektivet, og at dette er tiltak som vil favne om unge rusavhengige.

- Vi vet at rus er et satsingsområde for Helse Bergen. 1. januar etablerte Helse Bergen avdeling for rusmedisin, og avdelingsdirektør er ansatt. Ifølge helseforetaket vil denne avdelingen " blant annet bestå av rusmedisinsk team som har som hovedoppgave å drive kompetanseoppbygging internt i Helse Bergen. Avdelingen skal også få ha en nyopprettet funksjon som skal ha ansvar for inntak og koordinering av døgnplasser innen rusfeltet. Førsteprioritet for avdelingen blir imidlertid å få kontroll med gjestepasientstømmen og fristbrudd. […]Et annet viktig arbeidsområde for avdelingen blir å utvikle gode samarbeidsavtaler med de private rusinstitusjonene og kommuene."

- Det helhetlige rusarbeidet i Bergensområdet inkluderer selvsagt også bl.a. Bergensklinikkene, som er en av landets største ideelle aktører innen rusfeltet. Samtidig som det bygges ut kapasitet i det offentlige, er det viktig å benytte seg av de plassene og kompetansen som finnes i et så stort fagmiljø. Jeg forstår det også slik at Helse Vest nå har gått ut med at de vil kjøpe flere behandlingsplasser hos private ideelle virksomheter, for inntil 70 mill (se http://www.bergenclinics.no/ ).

Døden på venteværelset

2009-01-17T12:23:00.001+01:00

I de siste 10 årene har over 2.000 mennesker dødd av overdose . I Bergen har vi 140 registrerte overdosedødsfall i samme perioden .Det er minst 1500 sprøytenarkomane i Bergen

I Bergen er det 4 ukers ventetid for å komme på avrusning . Etter å ha vært på avrusning, så er det mange måneders ventetid før ny oppfølging – ja – over et halvt år for langtidsbehandling.

Dette er svært problematisk. Det er rett etter avrusning at det er størst fare for overdose fordi kroppen er svak etter avrusningen. Det er nettopp i denne perioden det er viktig å få hjelp. I følge overlege Johan Kakko i Sverige som har skrevet flere internasjonalt anerkjente artikler om emnet,øker dødeligheten med 50% når pasientene er kommet fram til godkjenning for behandling.

Vi kan bokstavlig si : lang ventetid er døden på venteværelset.

Vi har en urimelig forskjellsbehandling for denne gruppen pasienter i forhold til

diabetespasienter,

hjertepasienter,

kolspasienter

og pasienter med muskelskjelettlidelser,

De får ofte behandling umiddelbart etter at diagnosen er stilt.

I Stockholmsområdet ved Beroendecentrum innenfor Stockholms lens sjukvårdsområde har man fått til bedre samhandling mellom nivåene slik at pasientene har et avtalt behandlingstilbud med time innen 24 timer etter avrusning. Egne mottaksenheter har fri tilgang til akuttavdeling.

Arbeiderpartiet har tidligere forslått at godkjente fastleger også skal kunne dele ut gratis egnet medikamentell behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende). Mange av de tyngste narkotikamisbrukerne får et bedre liv ved hjelp av medisiner som metadon eller Subutex. Sammen med tett oppfølging hindrer denne behandlingsformen overdosedødsfall og reduserer bruken av ulovlige rusmidler.

Men - en forutsetning er at pasienter skal få LAR- behandling , er at de har fast bolig -- og kommunale utleieboliger for denne gruppen er det akutt mangel på .

I Bergen er det 15 pasienter på søkerliste og 34 pasienter på venteliste til medikamentell behandling .For det er pasienter vi har med å gjøre : narkomane har samme rett til nødvendig helsehjelp som alle andre pasienter etter pasientrettighetsloven. Rusreformen slår fast at rusbehandling er en helsetjeneste. Narkomane som trenger behandling, kan derfor med loven i hånd oppsøke lege og kreve et behandlingstilbud.

Tallene viser helt klart at mange, mange flere kunne ha fått hjelp til å leve et mer verdig liv hadde behandlingstilbudet vært bedre samordnet og hatt større kapasitet.

Delta på bloggen.

2009-01-15T20:27:00.001+01:00

Kom med lange og korte blogginnlegg -

Hallgeir

Alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen – er det riktig å gi diacetylmorfin (heroin)?

2009-01-15T18:30:00.002+01:00

I løpet av de siste 10 årene er der registrert minst 160 overdosedødfall i Bergen. Dette høye tallet indikerer at det er verken tilstrekkelig rehabiliteringstilbud for sprøytenarkomane , eller at den nåværende tilbudet med legemiddelassistert rehabilitering er godt nok.

Bergen har et unikt forsknings- og behandlingsmiljø innen rusfeltet. Arbeiderpartiet vil utfordre disse til fordomsfritt å ta del i diskusjonen omkring alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen. Frankrike har for eksempel et system for subutex-behandling, der fastleger fritt kan skrive ut subutex til narkomane, uten kriterier. Som et ledd i en medisinsk forsvarlig behandling ; ja , det er også riktig å få vurdert hvilke medikamenter som er mest hensiktsmessige, også diacetylmorfin (heroin).

I Bergen er det om lag 1500 sprøytenarkomane. De yngste personene som rekrutteres til narkotikamiljøet har svært omfattende og sammensatte problemer. De eldre rusmisbrukerne bærer tydelig preg av sitt langvarige og omfattende misbruk. Et flertall av misbrukerne har omfattende somatiske og psykiske helseskader. For særlig de tyngste rusmisbrukerne vil LAR-tilbud være det eneste realistiske. Felles for alle rusmisbrukere er at behandlings- og rehabiliteringstilbud er svært mangelfullt – og det blir ikke bedre hvis Styve gård og Garnes ungdomssenter blir lagt ned.

Arbeiderpartiet vil ha utredet alternativer til den nåværende LAR-lovgivningen – også om det er riktig å gi diacetylmorfin (heroin) som behandlingsform.

Følgende taler for endring av LAR – regulering

Medisinsk rent diacetylmorfin (heroin) vil redusere antall overdosedødsfall
Mindre kriminalitet – jaget etter finansiering av illegalt heroin vil avta

Imidlertid vil ytterligere liberalisering av legemiddelassistert behandling utfordre våre tilvante forestillinger om rus og rusbekjempelse.

Hallgeir Utne Hatlevik, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet , nestleder i komite for helse og sosial-

Privatisering av hjemmesykepleien - De eldre blir sykere av stoppeklokka

2009-01-15T16:22:00.003+01:00

Privatisering av hjemmesykepleien - De eldre blir sykere av stoppeklokka

"Arbeiderpartiet i Bergen vil ha kvalitet i hjemmesykepleien, ikke privatisering og stoppeklokketjenester slik byrådet forslår" sier nestleder i komité for Helse og sosial, Hallgeir U. Hatlevik

Byrådet i Bergen vil sette syke- og pleietrengende ut på anbud ved å privatisere den kommunale hjemmesykepleien. Arbeiderpartiet i Bergen mener at privatisering ikke er et egnet virkemiddel som løser utfordringene innenfor den kommunale pleie- og omsorgssektoren.
Helsetjenesten er et offentlig ansvar som må være underlagt politisk styring og kontroll som klargjør målsetting, prioritering, ressurstildeling og tilgjengelighet. Helsetjenesten skal drives i offentlig regi eller av det offentlige gjennom ideelle ikke profittbaserte organisasjoner.

Arbeiderpartiet mener at Byrådet bør ha fokus på å viderutvikle og forbedre den kommunale hjemmeseykepleien framfor å overlate tjenesten til private, sikre at pasienter får den pleien de har krav på.

Grunnlaget for velferdsstaten er en sterk offentlig sektor. Knapphet på ressurser i offentlig sektor gjennom mange år har svekket kvaliteten på helsetilbudet, og har vært med på å legge forholdene til rette for å skape et marked for kommersielle interesser innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennom brukervalg og konkurranseutsetting innføres prinsipper i helse- og omsorgssektoren som ikke er forenlig med disse verdiene. Bergensere blir gjort til konsumenter. Byens svakeste bør slippe denne typen valg.

Arbeiderpartiet vil gi rom for en annen ideologi . Vi som politikere må skape raushet og rammebetingelser for medarbeidere der forvalteransvar, fagkunnskap, erfaring, og kreativitet etterspørres. La diskusjonen om valgfrihet også dreie seg om hvilken ufrihet den framtvinger, og la oss framfor alt befatte oss med samtalen om hva god omsorg er, uttaler Hallgeir Utne Hatlevik.

Arbeiderpartiet mener at valgfriheten først blir virkelig når en kan velge å motta hjemmesykepleie i så stort omfang og kvalitet at det blir et reelt alternativ til å flytte til sykehjem. I hjemmesykepleien er mottakerne av hjelp alvorlig syke – mange er demente - og hjelpeløse. De er ikke likeverdige kontraktspartnere med leverandører av hjemmesykepleie.

Vi må lære av Oslo. Bydelenes bestillerkontor regulerer i detalj hvor mange minutter en hjemmesykepleier eller hjemmehjelp skal bruke på arbeidsoppgaver som er innvilget – fra å smøre brødskiver til å gi medisin. Slik måler byrådet hvor mye omsorg de får ut av kronene, av så vel offentlige som private pleiere.

De ansatte
taper også ofte på privatisering/konkurranseutsetting fordi mange private firmaer som driver sykehjem ikke har tariffavtale. De ansattes oppsparte lønns- og arbeidsrettigheter blir ofte salderingsposter i anbudsrunder, og de faglige rettighetene svekkes.

Ja til videre drift ved Styve Gard og Garnes ungdomssenter

2009-01-09T13:49:00.000+01:00

Hordaland Arbeiderparti sitt styre har gjort et vedtak som er blitt oversendt i brevs form til statsråd Anniken Huitfeldt. Vedtaket lyder som følger:

Hordaland Arbeiderparti meiner at BUF.dir. sitt vedtak om redusert tildeling av barneversnplassar til Garnes Ungdomssenter og Styve Gard vil rasera tilbodet til ungdom med alvorlege adferdsvanskar/tilleggsproblematikk i Hordaland.

Dette vil først og fremst råka dei aller mest utsette born og ungdomar. Hordalnd Arbeiderparti kan ikkje sjå at dei politiske retningslinene for prosessen er blitt fulgt, og støtter ankane frå Garnes Ungdomssenter og Styve Gard på tildelingsvedtaket.

Hordaland Arbeiderparti meiner at statsråden må ta eit politisk ansvar og gripa inn for å sikra fortsatt drift ved desse institusjonane

I går hadde jeg, Odny Miljeteig (Sv) og representanter fra LO møte med statssekretær Kjell Erik Øye og politisk rådgiver Lotte Grepp i barne og likestillingsdepartementet om denne situasjonen. Vi fikk ingen lovnader, men det kan nå ikke herske noen tvil i departementet om hva vi mener er den riktige avgjørelsen.

I alle tilfeller har Hordaland Arbeiderparti også inne et forslag som går i mot anbudsutsetting av barnevernet til Arbeiderpartiets landsmøte:

Barnevernet skal ikke være på anbud. Når staten ved barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratet setter føringer for kvalitet og pris for institusjonene bør alle som kan innfri dette være aktuelle for plassering, uavhengig av om de er statlige, ideelle eller privat drevne institusjoner.

Denne saken omhandler en gruppe mennesker i en veldig vanskelig livssituasjon, og det er vår oppgave som politikere å sørge for at de får et godt og trygt tilbud. Av hensyn til kontinuitet og stabilitet for utsatte barn og unge som trenger opphold i institusjon, bør det være viktigere å velge rett institusjon ut i fra målet med oppholdet enn ut i fra økonomi og anbudsavtaler.

STOPP ANBODSREGIMET I BARNEVERNET - VURDER STYVE GARD PÅ NYTT!

2008-12-11T13:52:00.005+01:00

Ope brev til

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt
Bufdir ved direktør Ann-Marit Sæbønes
Dei parlamentariske leiarane for Ap, SVog Sp
i Stortinget
Dei raud-grøne stortingsrepresentantane på
Hordalandsbenken

Bergen 11. desember 08

STOPP ANBODSREGIMET I BARNEVERNET - VURDER STYVE GARD PÅ NYTT!

I Bergens Tidende i dag kan vi lesa at Styve Gard har tapt anbodskonkurranse om plassar for born og unge med rusproblem som treng institusjonsopphald. Styve har fått innvilga drift av tre institusjonsplassar mot 14 i dag. Det betyr rimelegvis at Styve Gard må leggja ned frå 1. januar av.

Styve gard er ein velrenomert, røynd barneverninstitusjon for aldersgruppa 12-23 år. Etter det vi kjenner til, har dei god kompetanse og eit solid behandlingsmiljø. Styve gard, som er driven av Kirkens Sosialtjeneste, er einaste institusjonen i sitt slag i Hordaland. "Alle ungdommer med rus som hovedproblem må ut av Hordaland fylke hvis vi legger ned. De må sendes til kollektiver østpå, til Måløy eller til Hivsmoen ved Stavanger," seier styrar Jan Bjarte Kjelby til Bergens Tidende.

Styve gard skal liggja 15-20% over konkurrerande institusjonar i pris. Så har då også Styve gard ei meir individuell oppfølging enn konkurrentane, meiner styraren. Ein treng ikkje vera fagperson for å skjøna at individuell oppfølging er tenleg - og at det ikkje må telja i minus når Bufdir skal avgjera anbod etter pris og kvalitet. Kvalitet skal vega tyngst, seier Bufdir sine eigne retningsliner.

Må Styve gard leggja ned, må ungdommane som er der, flytta. Dette er ikkje godt barnevern. Barnevernsborna, framfor alle, må sikrast stabilitet og føreseielege rammer. Det offentlege sjølv må ikkje ta slik grunnleggjande tryggleik bort frå nett barnevernsborna. Difor må det vera etisk umogleg å leggja ned eit tilbod som Styve gard over natta.

Vi er grunnleggjande kritiske til anbod i barnevernet, og vi kan ikkje skjøna at anbod i barnevernet er i tråd med raud-grøn politikk. Vi erkjenner sjølvsagt at det offentlege må ha eit system for prisfastsetjing når det gjeld private barneverninstitusjonar. Vi har ingen sans for at barnevernsungdom skal vera handelsvare, og vi har ingen sans for at kommersielle institusjonar eller organisasjonar skal driva barnevern på profitt-basis med offentlege pengar.
Men vi ser at det offentlege er avhengig av gode tilbod drivne av ideelle organisasjonar og institusjonar. Etter vårt skjøn må eit samarbeid med slike ideelle kunna drivast utan anbod og pris åleine som avgjerande kriterium.

For eitt år sidan nekta barneverninstitusjonen Fagertun Hybelhus i Brumunddal, eigd av Norsk Folkehjelp, å levera inn anbod. "Anbod er omsorgssvikt i statleg regi," uttala leiar ved institusjonen, Erling Segelstad til Fagbladet (21.11.07), og fleire andre media. "Anbud må bort i hele barnevernet av hensyn til barn som lider," kravde styraren. I ein debatt i Søndagsavisa på P2 fekk Segelstad lovnad frå statsseskretær Kjell Erik Øye om at ideelle institusjonar som Fagertun ikkje skulle behøva å leggja inn anbod.

Anbodsregimet for barnevernet har den raud-grøne regjeringa arva. Det skal vera EØS-reglane som tvingar fram anbodsrundane. Ei arbeidsgruppe sett ned av departementet arbeidde for allereie eitt år sidan med å gå gjennom praktiseringa av regelverket for kjøp av institusjonsplassar i barnevernet. Departementet ynskte mellom anna å unngå at konkursar skulle gå ut over borna - noko dei sjølvsagt gjer.

Men konkurs er ein ting. Det er verre når Budir direkte, ved anbodspraksis, gjer at barnevernsborn må flytta, og ikkje berre flytta, men flytta langt. Etter vårt skjøn er det uhaldbart om Bufdir har lagt seg "på en nasjonal linje når det gjelder vurdering av nærhetsprinsippet ved rusplasser," slik avdelingsdirektør Hild Elisabeth Bergen i Bufdir formulerer seg i BT i dag.

13. november for meir enn eitt år sidan uttala statssekretær Øie til Stavanger Aftenblad at det er mogleg å unnta ideelle organisasjonar frå anbodsrundane. Etter vårt skjøn burde dette absolutt gjerast når det gjeld Styve gard.

Vi kan ikkje akseptera at barnevernsungdom frå vår by vert gjorde til handelsvare og kasta inn i anbodsrundar som kan gje dei ustabil omsorg og ustabile omsorgs- og behandlingstilbod. Difor ber vi Bufdir om å gjera om vedtaket sitt når det gjeld Styve gard, og vi ber den raud-grøne regjeringa og Stortinget om å syta for at ikkje anbod skal styra kva barnevernstiltak som skal finnast. Det er ikkje slik vi får god kvalitet og føreseielege vilkår for barnevernets born.

Mvh

Oddny Miljeteig, Gruppeleiar for SV i Bergen bystyre,
og leiar for Komite for Helse og sosial.
Tlf 91613471

Hallgeir Utne Hatlevik,
Fraksjonsleiar for AP,
og nestleiar for Komite for Helse og sosial.
Tlf 91764708

Gamle tanker, nye muligheter?

2008-12-10T20:33:00.005+01:00

Regjeringen legger nå frem ett forslag om å omgjøre midlertidig lov om sprøyterom til en permanent lov. Det er en viktig endring, som gir byer som Bergen muligheten til å etablere sprøyterom uten usikkerheten som en midlertidig lov gir.

Formålet med loven er blant annet skaderedusering gjennom å bidra til å forebygge smitte og infeksjoner. Brukerne av sprøyterom får veiledning og hjelp til å selv ta bedre vare på seg selv i forhold til misbruket. Loven har også som formål at sprøyterom skal bidra til å redusere antallet overdoser og overdosedødsfall.

Et av de fremste formålene med loven slik jeg ser det er uansett å gi verdighet til tungt belastede rusavhengige. Det er det overordnene perspektivet for oss som kjemper for etablering av sprøyterom. Gode tiltak som kan være ett supplement til rusomsorgens andre oppgaver, må man ikke overse.

Den midlertidige loven om sprøyterom trådte i kraft i desember 2004, og allerede i februar 2005 ble sprøyterommet i Oslo opprettet. Det har vært i drift i over tre år nå. Erfaringene fra Oslo har vært varierende. Men etter at Sprøyterommet fikk flytte inn i nye og mer formålstjenelige lokaler, har erfaringene vært svært positive. Antallet daglige injeksjoner er mangedoblet, og mange av de negative sidene som kom frem i evalueringsrapporten til SIRUS er ikke lenger aktuelle. Både brukere og ansatte er fornøyde med tjenesten.

Desverre går Oslo bystyre, med Høyre ogFrp i spissen, inn for å avvikle Sprøyterommet fra nyttår av. Det er ett tap for Oslo, og ett tap for utviklingen av rusomsorg og ruspolitikk i Norge.

Det vil alltid være ett mål å hjelpe mennesker ut av misbruket. Men man må også kunne erkjenne at man desverre ikke klarer å hjelpe alle samtidig, og med en gang. Sprøyterom er et tiltak kommunen nå kan igangsette for å vise en av de svakeste gruppene i samfunnet respekt og verdighet. Dette er mennesker med en alvorlig rusavhengighet, og de vil sette injeksjoner med heroin uavhengig av et sprøyterom. Men da kan vi gi de ett tilbud som kan gjøre dagene lettere.

I Bergen bystyre har Arbeiderpartiet fremmet forslag om opprettelse av sprøyterom en rekke ganger, uten å bli hørt. Med KrF i spissen for byrådspartiene, blir ikke sprøyterom realisert i Bergen. Det er trist at ett parti som har 2 byråder og 4 representanter i bystyret, skal få definere ruspolitikken så sterkt. Håpet må være at sprøyterom-tilhengerne i Høyre og Frp, for vi vet de finnes, en dag setter foten ned for KrF. Da kan vi få til en utvikling i Bergens ruspolitikk, og møte alvorlige utfordringer med tiltak som kan hjelpe.

La politiet bekjempe kriminalitet!

2008-12-09T10:27:00.012+01:00

I følge loven er det politiets plikt å følge berusede personer som innbringes, til sjekk hos legevakten. De aller fleste slike tilfeller skjer i tidsrom hvor det er viktig at politiet er synlig i gatebildet. I lys av den siste tids fokus på gatevolden i forbindelse med helgefylla er det et paradoks at politifolk på vakt er tvunget til å tilbringe mye av sin tid ventende i kø på legevakten.

Et tiltak som kan bøte på dette er å ha lege til stede i politihuset i helgene (fredag, lørdag og søndag), slik at legetjenesten er tilgjengelig ved Bergen politikammer. Dette vil være et klart kriminalitetsforbyggende tiltak. Når det i tillegg vil frigjøre store ressurser fra den kommunale legevakten, hvis hovedoppgave er å ta hånd om akutt syke eller skadede personer, er det for meg en gåte hvorfor byrådet, med Liv Røssland (FrP) i spissen, velger å si nei til dette tiltaket.

Fredag, lørdag og søndag må 63 % av de innbragte innom legevakten for ”helsesjekk”, og særlig er i det i tiden 23:30 til 04:00 at de fleste innbringelsene finner sted. Den største voldsforekomsten i Bergen dreier seg og om helgevold, og disse skjer i hovedsak i fra stengetiden til skjenkestedene til at byvandrerne har forlatt sentrum.

Gjennomsnittlig antall månedlige innbringelser av denne typen er i følge Bergen politikammer 673. Bergen sentrum politistasjon har alene 75 % av disse. I det aktuelle tidsrommet (helg 23:30 – 04:00) er det nær sagt bare byvandrere fra sentrumskjernen som innbringes.

Det er bragt på det rene at dette er et tiltak det er stort behov for. Byrådet, som stemte ned dette forslaget, peker på økonomi som sitt eneste argument mot. Det er klart at også dette tiltaket vil koste penger, men like tydelig er det hvilke besparelser det vil medføre. Kommunen vil spare ressurser ved legevakten, og politiet som allerede er i en presset situasjon, vil kunne benytte sin arbeidstid til det den er ment for – å bekjempe kriminalitet.

At Høyre utelukkende tenker på kroner og ører er ingen overraskelse, men at de i et slikt regnestykke kan overse besparelser og samfunnsgevinst finner jeg usannsynlig. Her er det snakk om partifarge og spill for galleriet. De ønsker ikke å gå inn på et forslag som kommer fra noen andre enn dem selv. Det er synd for Bergen at vi har et byråd som nekter å ta av seg skylappene og bry seg om hele byen.

Se sak i BA om diskusjonen i bystyrets møte.

Med rett til å bo?

2008-12-05T14:48:00.002+01:00

Alle fortjener et sted de kan kalle hjemme - et godt sted å bo. Det kan være i en enebolig eller i en leiegård. I en blokk eller på sykehjem.

Nærmere et basisbehov enn å bo er det vanskelig å komme. For de fleste av oss er det å bo det mest selvfølgelige i verden. For noen er det nesten en uoverkommelig oppgave. For andre er det en drøm. Men en ting kommer vi ikke utenom: det å bo er en grunnleggende rettighet – for alle.

Det kan være mange grunner til at noen sliter med å finne seg et hjem, eller beholde det. Men det er en tvangsmakt som har bidratt sterkere og på en mer utspekulert måte enn noen annen. Og den er usynlig – vi legger knapt merke til den. Dette fordi den ikke fremstår som en makt, men snarere som en frihet. Jeg tenker på markedet.

Tidligere hadde vi husleieregulering. Den ble opphevet i 1999 og skal fases ut helt til neste år. Leien kan i 2010 settes opp til markedsleie. Leietakerne kan da risikere husleieøkninger på flere tusen kroner. Det er da betimelig å spørre seg: hvem blir taperne når markedet får herje fritt? På leiemarkedet, og på alle andre områder som markedet herjer fritt, uten noen form for regulering, er det samfunnets svakeste grupper som lider overlast. De samme menneskene som sliter på arbeidsmarkedet, som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, som står svært svakt i forbrukermarkedet og som i enkelte tilfeller har frekventert rusmarkedet, vil nå stå i fare for å bli presset ut av leiemarkedet – å miste sitt hjem.
Oslo Arbeiderpartiet, sammen med SV, slår nå alarm og mener at prisøkningene i leiemarkedet allerede nå viser at det er behov for å innføre en ny husleieregulering for alle utleieboliger.
- Vi er redd det kommer til å bli helt Texas uten regulering, sier leder i Oslo Ap, Jan Bøhler.
En ting er i alle fall sikkert, å bo er en for viktig oppgave til å overlate til markedet alene. Fordi på ett punkt blir det en kvalitet i seg selv at noe er dyrt. Det attraktive ved det er at andre ikke har råd til det. På denne måten forsterker markedet sosiale skiller. Mye vil ha mer, og på et uregulert leiemarked vil mye få mer, mens lite får mindre.

Bakgrunn:
http://www.arbeiderpartiet.no/dna.no/Hovedside/Vil-ha-makspris-paa-husleie
http://www.lovdata.no/all/tl-19670707-013-002.html#5
http://www.huseierne.no/Nyheter/HUSLEIEREGULERING--HVA-SKJER-ETTERPA/
http://www.huseierne.no/upload/Juridiske%20skjema%20til%20nedlasting/Leieskjema_husleieregulering_2009.pdf

Arbeidsmarkedstiltak for tidligere prostituerte

2008-12-03T14:36:00.001+01:00

Antallet prostituerte i Bergen virker å være økende og vi har i den senere tid hatt flere saker som omhandler menneskehandel. Loven som gjør kjøp av seksuelle tjenester ulovlig er allerede vedtatt og derfor har jeg fremmet et privat forslag om å iverksette tiltak for å bedre situasjonen for de prostituerte, først og fremst ved å gi dem den ballast som er nødvendig for å komme seg over i arbeidslivet.

Erfaringer fra Oslo viser at det er vanskelig for tidligere prostituerte å finne seg arbeid og Prosenteret i Oslo har derfor satt i gang arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. De har avholdt norskkurs, datakurs, manikyrkurs, IBD gel kurs, service og renholdskurs, lese og skrivekurs og sømkurs. 100 kvinner har deltatt på disse kursene og av disse har 75 fullført.

Det har vist seg vanskelig å skaffe praksisplass til disse kvinnene og derfor har Prosenteret selv blitt arbeidstreningsbedrift.

Prosenteret har også opprettet kontakt med NAV intro, som i hovedsak retter seg mot innvandrere, og NAV jobbservice som formidler arbeidsgivere. Gjennom dette samarbeidet har de bedre lykkes med å finne private arbeidsgivere som er villige til å stille med praksisplass.

En av de beste måtene å hjelpe kvinner ut av prostitusjon på, er å gi dem mulighet til alternative inntjeningsmåter. Forutsetning for å lykkes er at en har en aktiv og tverretatlig innsats innenfor prostitusjonsmiljøet.

Jeg foreslo at Bergen bystyre skulle vedta at man inngikk et samarbeid med NAV og evt. andre for å innføre arbeidsmarkedstilltak etter modell fra prosenteret, og at Bergen kommune i tillegg skulle garantere for praksisplasser dersom det skuklle vise seg vanskelig å finne private bedrifter som så seg villige til å stille med disse.

Byrådet (Høyre, FrP og KrF) viste nok en gang at de ikke er villige til å satse på tiltak som kunne forbedret livssituasjonen til en svak gruppe, ved å stemme ned dette forslaget.

For videre informasjon om Prosenterets arbeidsmarkedstiltak kan man lese i deres årsmelding for 2007 under kapitelet ”arbeidsmarkedstiltak”.